Mer enn representanter for hver sin stand er Jean og Frøken Julie symboler på menneskenes maskuline og feminine krefter, deres tiltrekning og umulige forening. Dette var tema som i stor grad opptok Strindberg og andre naturalister på slutten av 1800-tallet.
Alf Sjöberg har gjort mer enn bare å kopiere Strindbergs originale ideer, i sitt forsøk på å dra Frøken Julie inn i filmkusntens tidsalder. Med virkemidler som er umulige i teatersammenheng, utvider filmen skuespillets retrospektivitet, mellommenneskelige intrige og visuelle uttrykk og gir handlingen en større dimensjon. Med Frøken Julie vant Sverige i 1951 sin første Gullpalme i Cannes.
CiO/red.
Fröken Julie. Regi: Alf Sjöberg, Sverige, 1951. Manus: Alf Sjöberg, etter et skuespill av August Strindberg. Foto: Göran Strindberg. Musikk: Dag Wirén. Medv: Anita Björk, Ulf Palme, Märtha Dorff, Anders Henrikson, Lissi Alandh, Inger Nordberg m.fl. Svensk tale, utekstet. DCP, s/hv, 1 t 28 min.