FILM: ALL THAT HEAVEN ALLOWS, regi Douglas Sirk 1955

All That Heaven Allows/[Med kjærlighetens rett]. Regi: Douglas Sirk, USA, 1955. Manus: Peg Fenwick, etter Harry og Edna Lees historie. Foto: Russell Metty. Musikk: Frank Skinner. Medv: Jane Wyman, Rock Hudson, Agnes Moorehead, Conrad Nagel, Virginia Grey m.fl. Engelsk tale, utekstet. 35mm, farger, 1 t 29 min.

I dette nydelige, renskårne og nesten bedragerisk enkle melodramaet møter vi Jane Wyman som den velstående enken Cary, som blir møtt med skepsis og fordommer når hun innleder et forhold til sin yngre gartner Ron. Han vil leve et enkelt liv i pakt med naturen, mens Cary ferdes i et tilknappet sosietetsmiljø hvor den sosiale etiketten er streng og uforsonlig. Men mest av alt er det de negative reaksjonene fra Carys to voksne barn som gjør at hun velger å gjøre det slutt med Ron, og i stedet innfinne seg med den skjebnen som venter kvinner av hennes stand og alder: Skrumpe inn som en rosin foran tv-apparatet mens livet gradvis fades ut. Men så begynner Cary å få så sterke anfall av hodeverk at det knapt er til å holde ut.

"Det er det som skjer med oss alle," skrev den tyske regissøren Rainer Werner Fassbinder i et berømt essay om denne filmen, "når vi ikke knuller nok." Fassbinder var vilt begeistret for Douglas Sirk og hans 50-tallsfilmer, og hans egen film Angsten eter sjelen (1974) var nærmest en remake av All That Heaven Allows. Fassbinders entusiastiske essay fra 1971, "Imitation of Life: The Films of Douglas Sirk", var en av flere ting som bidro til at Sirks filmer for alvor ble revurdert på 70-tallet. Der man tidligere hadde avfeid Sirks filmer som billige tåreperser, fant man nå elegante, sofistikerte filmer om mennesker fanget i et sosialt fengsel; altså en kritikk av det amerikanske 50-tallssamfunnet forkledt som bittersøtt melodrama. Jan Langlo (CiO)/red.