Crna macka, beli macor. Regi: Emir Kusturica, Jugoslavia/Frankrike/Tyskland, 1998. Manus: Emir Kusturica og Gordan Mihic. Foto: Thierry Arbogast. Musikk: Dr. Nelle Karajlic, Vojislav Aralica og Dejan Sparavalo. Medv: Bajram Severdzan, Srdjan Todorvic, Branka Katic, Florijan Ajdini m.fl. Jugoslavisk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 2 t 9 min.
Sort katt, hvit katt forteller historien om to sigøynerfamilier ved Donau. Familieoverhodene er to sigar-røykende gamle sulliker med bare noen gulltenner igjen. Familienes forretningsvirksomhet består av byttehandel med russere på frakteskuter langs elven, og av å stjele alt de kommer over. Unge Matko er ikke bare en skurk, han er en klønete skurk. Når Matko forsøker å stjele flere tankvogner fra jernbanen, blir han lurt av sønnen i den andre familien. Det påfølgende spetakkelet inkluderer hylende sigøynere, kriminelle jugoslaver, uzi-veddemål, og to bestefedre som gjenoppstår fra de døde. Den kaotiske historien raser av gårde i et voldsomt tempo, selvfølgelig akkompagnert av frenetisk sigøynermusikk.
Sort katt, hvit katt er en avsindig historie med de mest surrealistiske episoder. Filmen har blitt karakterisert som både "fartsfylt og humørfylt" og "et utmattende angrep på sansene". Noen vil si at plottet ikke er helt sannsynlig og at det kanskje ikke henger sammen hele tiden. Disse mindre detaljene betyr egentlig ikke det minste - enten aksepterer du Kusturicas magiske realisme, eller så gjør du det ikke.
olep/red.