Film: SIGØYNERNES TID, regi Emir Kusturica 1989

Dom za vesanje. Regi: Emir Kusturica, Jugoslavia, 1989. Manus: Emir Kusturica og Gordan Mihic. Foto: Vilko Filac. Medv: Davor Dujmovic, Bora Todurovic, Ljubica Adzovic m.fl.. Jugoslavisk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 2 t 16 min. Perhan er en høyt elsket storebror for halte Daca, og barnebarn av sigøyner-landsbyens respekterte Baba. Vakre Azra er hans store kjærlighet. Følelsene er gjensidige, men Azras illsinte mor anser ikke Perhan som et passende parti. Alt han kan tilby er sine overnaturlige evner, en usedvanlig trofast kalkun og et trekkspill. For å unnslippe sigøynernes forbannelse - et liv i fattigdom, fornedrelse og fortvilelse - går Pehran inn i den skruppelløse Ahmeds forretninger. Kusturica har med Sigøynernes tid tegnet et usminket og ærlig bilde av en lite aktet folkegruppe. Han skildrer fester og slåsskamper, bryllup og begravelser, og det er ingen tydelige skiller mellom magi og realitet. I et sobert filmspråk skildrer Kusturica trolldomsritualene, familiebåndene og den febrile livsrytmen i sigøynerkulturen. Tittelen er treffende: Filmen utspiller seg i ”sigøynernes tid”, en tid som er uavhengig av det omkringliggende storsamfunnets tidsbegrep. Med en klisjé kan man kalle den en tid som teller hjerteslag og ikke sekunder. red.