Film: Fabel, regi Jan Erik Düring, Norge 1980

Fabel. Regi: Jan Erik Düring, Norge, 1980. Manus: Erik Løchen. Foto: Harald Paalgard. Medv: Inger Lise Rypdal, Tor Stokke, Bjarne Andersen, Helga Backe, Eva von Hanno m.fl. Norsk tale, utekstet. 35mm, farger, 1 t 13 min. Fabel Dette er kanskje en historie om en ung kvinne som er så uheldig å kjøre over en liten hund som løper ut i gaten. Grepet av panikk flykter hun fra åstedet og søker tilflukt i et nærliggende kunstgalleri. Eller kanskje det slett ikke var slik det hele begynte? Eller har det bare ennå ikke hendt? Fabel er Erik Løchens siste store filmeksperiment, og denne gang har regissør Düring i stor grad vært en ren videreformidler av Løchens ideer. I kanskje enda større grad enn tidligere er Løchen opptatt av å finne nye måter å fortelle historien på. Selve plottet er enkelt nok; en kvinne kjører på en hund og ulykken undersøkes av politiet. Kvinnen møter en mann i et galleri og de innleder et forhold. Bortsett fra denne simple historien er ingenting enkelt ved Fabel. Det er en absurd film, inspirert av Eugene Ionesco og Samuel Becketts absurde teater. Den har en sirkulær tidsstruktur der repetisjonene florerer, både på et lite og et større plan. Begynner filmen om igjen? Språklig og narrativt sett er den unnvikende - som en drøms mangel på logikk. Lite synes å ville forklares, og selv hovedpersonene har problemer med å forstå både hverandre og sin egen virkelighet. Og hva er det med hunde-temaet? Fabel er på sitt vis en forstyrrende film hvor virkeligheten ikke lenger kan fattes og hvor selve filmens form synes å gå i oppløsning. Hvordan bedre beskrive moderniteten? sw