Film: Rød Salme, regi Miklòs Jancsò, Ungarn 1971

Még kér a nép. Regi: Miklós Jancsó, Ungarn, 1971. Manus: Gyula Hernádi. Foto: János Kende. Musikk: Folkemusikk og revolusjonære sanger, arrangert av Ferenc Sebö. Medv: Andrea Drahota, Jószef Madaras, András Bálint, Tibór Molnár, Péter Haumann m.fl. Ungarsk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 1 t 28 min. Rød salme En av filmhistoriens mest særpregede og betydningsfulle auteurer, ofte nevnt i samme åndedrag som Ingmar Bergman, Jean-Luc Godard og Michelangelo Antonioni, er ungarske Miklós Jancsó. Rød salme, som vant prisen for beste regi i Cannes 1972, er kanskje det verket som best eksemplifiserer hans unike stil. Filmen inneholder typiske Jancsó-element som nakne mennesker, overraskende vold, hester og utendørs massescener i landlige omgivelser. Den består av få, svært lange tagninger, og bildene er ofte komponert rundt geometriske figurer. János Kendes kamera vever seg med minutiøst kalkulerte bevegelser inn og ut av velkoreograferte menneskegrupper og hendelser, noe som gir filmen et preg av ballett. Den kan også minne om en liturgisk seremoni, noe som blant annet understrekes av den rikelige bruken av musikk og dans. Rød salme er ikke en konvensjonell narrativ-realistisk fortelling som inviterer til følelsesmessig identifikasjon med filmens karakterer. Menneskene er marionettaktige figurer, og dialogen er abstrahert og depersonalisert. Filmen formidler, nesten bare i symbolske bilder, tyranniets og revolusjonens vesen. Den formalistiske stilen gir en klar brechtiansk verfremdungs-effekt, noe som ideelt sett skulle skape "aktive tilskuere" som tenkte, analyserte og handlet ut fra de ideene filmen formidlet. Jancsó og hans faste manusforfatter Gyula Hernádi hentet nesten alltid materiale til filmene fra Ungarns voldsomme fortid, som de brukte metaforisk for å ta opp mer tidløse og universelle problemer. Før Rød salme var det vanligste temaet i Jancsós filmer maktens korrupsjon og forholdet mellom makt og vold. De iskalde studiene i undertrykkelsens grusomheter og de undertryktes vanmakt handlet ikke bare om den fysiske tilintetgjørelsen, men også om den psykiske nedbrytelsen. Rød salme er helt annerledes. Originaltittelen Még kér a nép er hentet fra et dikt av den ungarske nasjonalskalden Sándor Petöfi, og kan oversettes med "ennå ber bare folket" – underforstått: snart kommer det til å stille krav. Filmen skildrer en oppstand blant landarbeiderne mot de nærmest føydale storgodseierne på den ungarske landsbygden på 1890-tallet. Hele filmen ånder av optimisme og livsglede som undertrykkerne står sjanseløse mot. De kan vinne tilfeldige seire, men i lengden vil de ikke klare å holde på sine stillinger. Revolusjonens frø er sådd. olep/red.