Jezebel. Regi: William Wyler, USA, 1938. Manus: Clements Ripley m.fl., etter et teaterstykke av Owen Davis. Foto: Ernest Haller. Musikk: Max Steiner. Medv: Bette Davis, Henry Fonda, George Brent, Margaret Lindsay, Fay Bainter m.fl. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, s/hv, 1 t 43 min.
Jezebel
Utgangspunktets i Jezebel kan forholdsvis lett summeres opp i noen linjer: Den smellvakre og håpløst bortskjemte sørstatsjenta Jezebel har blitt voksen og entrer 1850-årenes sosietetsliv i New Orleans. Jezebel er en jente som liker å kontrolere andre og vet hvor skapet skal stå. I sosietetslivet sjarmerer hun alle i senk, men blir snart fanget i sitt eget nett og slites mellom to sjarmerende sørstatsherrer. Jezebel minner på mange måter om Scarlett i Tatt av vinden (1939), men er i motsetning til sin landssøster mye mer kynisk og kalkulerende. Med nord-sør-konflikten og pestlignende sykdommer som bakteppe rulles det ut en spennende, intrikat, bitterbesk og mørk kjærlighetshistorie. Den unngår å havne i en romantisering av sørstatsoverklassen og plantasje-liv slik det presenteres i den mer kjente Tatt av vinden.
Filmen fikk i sin tid fem Oscar-nominasjoner, men stakk bare av med to av de forgylte statuettene; en til Bette Davis for tittelrollen og den andre til Fay Bainter for beste kvinnelige birolle. Jezebel er en karakterstudie hvor Bette Davis virkelig spiller skjorta av alle rundt seg. Filmen har i ettertidens lys havnet i skyggen av Tatt av vinden, men er mye mer en karakterstudie og mørkere historie hvor dekadansen i sørstatene gis større spillerom enn i den kanskje rundere og lettere spiselige ettergjengeren.
Magnus Holtermann