Film: ALLE HAR DET BRA, Tornatore 1990

Stanno tutti bene. Regi: Guiseppe Tornatore, Italia/Frankrike, 1990. Manus: Guiseppe Tornatore. Foto: Blasco Giurato. Musikk: Ennio Morricone. Medv: Marcello Mastroianni, Michèle Morgan, Salvatore Cascio, Marino Cenna m.fl. Italiensk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 2 t 6 min. Alle har det bra Alle har det bra er oppfølgeren til Tornatores internasjonale gjennombruddsfilm Cinema Paradiso (1988), en herlig romantisk og nostalgisk nytelse, full av sentimentalitet og varm humor. Alle har det bra er like nostalgisk, men har litt svartere humor og noen dråper mer melankoli. Matteo Scuro, i Mastroiannis skikkelse, er en 74 år gammel enkemann bosatt på Sicilia. Hans barn har alle forlatt redet og bosatt seg i forskjellige storbyer i Italia. De kommer sjelden på besøk til sin gamle far. Når de en sommer uteblir fullstendig, bestemmer Matteo seg for å dra på overraskende besøk. Når fjellet ikke kommer til Muhammed, får Muhammed begi seg til fjellet. Han legger ut på en omfattende rundtur med den italienske jernbanen. En stresset, kald og overfylt verden møter den gamle mannen på reisen, og for Matteo blir dette en erkjennelsesferd, hvor erkjennelsen ikke er positiv, men absolutt lærerik. Den Matteo som begir seg til fastlandet er en uforbederlig nostalgiker og drømmer, en stolt patriark som gleder seg til å få oppleve barnas familielykke og sosiale fremgang på nært hold. Hans høyeste ønske er å samle familien rundt samme bord, og at alle skal ha det bra. Det skal de ha, han vil ikke høre annet, og barna har latt ham leve i troen. Virkeligheten er imidlertid annerledes; de har ikke klart seg så godt noen av dem. Det er i hvert fall ingen som har blitt direktør, parlamentsmedlem eller berømt skuespiller. På privatfronten sliter de med løsunger, fallerte ekteskap og mangel på kjærlighet. Den kjærlige, men dominerende familiefaren må etter en rundtur hos barna innse at han lever på en løgn - en løgn han selv har skapt. Alle har det bra er også en beskrivelse av den stadig økende generasjonskløften og likegyldigheten unge mennesker ofte viser overfor eldres livserfaring. Filmen er samtidig en reise gjennom Italias geografi og kultur. Fra Matteos utgangspunkt på Sicilia - tradisjonelt Italias fattigste område - reiser vi oppover til de nordligste områdene som har en vesentlig høyere økonomisk levestandard enn de sørlige. Med reisen avsløres et samfunn fylt av politisk kaos og voldsomt temperament, men samtidig skjønnhet og eleganse. Filmens styrke, er at historien aldri blir bare trist; tvertimot er tonen hele tiden lett og lekende. Tornatores tanke synes å være - som i Cinema Paradiso - at vi lærer noe gjennom latteren. Alle har det bra er en generøs fortelling, en sjarmerende satire, et tidsbilde preget av nostalgi - og da ikke i den sentimentale betydningen av ordet. olep