Film: INFERNO Regi: Roy Ward Baker, USA, 1953

INFERNO "The greatest 3D movie ever!" skrev en anmelder etter at han så den restaurerte utgaven av Inferno på en 3D-festival i Los Angeles for noen år siden. Og det kan vi godt skrive under på: Dette er i sannhet unike bilder hva gjelder all 3D som hittil har blitt laget. Filmen føles nesten hyper-realistsik, fordi du får en nærhet til bildet som du kun får når du ser 3D på sitt aller beste. Fotograf Lucien Ballard er en legende i Hollywood, men i Inferno gjør han ting som vi faktisk ikke ante var mulig. At 3D kan brukes så effektivt, og ikke minst så originalt, og det i en tett fortalt thriller fullstendig uten gimmicks, det er nesten ikke til å tro. Millionæren Donald Carson III er på tur i ørkenen sammen med kona Geraldine og oppsynsmannen Duncan. Langt ute i ørkenen, milevis fra folk, klarer Carson å brekke beinet. Geraldine og Duncan stikker av og forlater ham alene ute i villmarken, dømt til en pinefull død under en brennende sol. Men Carson er en seig jævel. Han haler seg selv rundt i sanden og overlever på kaktuser og det lille han har igjen på vannflaska. Dette er et beintøft overlevelsesdrama og en slags ørken-film noir med en nydelig liten twist på slutten. De fargesterke og ekstremt dybdeskarpe ørkenbildene drar oss inn og gir oss en kald følelse av agorafobi. Inferno kan ikke anbefales nok. sw