Film: FUGLENE Regi: Alfred Hitchcock, USA, 1963

FUGLENE Handlingen i Fuglene er enkel nok: kvinne ankommer småby; kvinne angripes av fugler; by angripes av fugler; fuglene gir seg ikke. Fuglene var Hitchcocks første film etter den enorme suksessen med Psycho (1960). Begge filmene hører med blant hans beste og mest berømte filmer, men er på mange måter også atypiske for regissøren. Spenningens mester beveget seg aldri så langt inn i skrekkfilmens verden som med disse to produksjonene. Og mens det i Psycho er menneskesinnets mekanismer som er opphav til de mest forstyrrende forestillingene, er det i Fuglenes tilfelle selve Naturen som som angriper. Det som begynner med noen skarve uforskammetheter fra en freidig måke ender som en apokalyptisk landeplage av gammeltestamentlige proporsjoner. Og det er først og fremst Hitchcocks mesterlige iscenesettelse av de bevingede beistenes umælende overfall som gjør at filmen fortsatt er i stand til å lokke frem primalfrykten hos publikum. Som Werner Herzog en gang uttalte det: "You look into the eyes of a chicken and you lose yourself in a completely flat, frightening stupidity. They are like a great metaphor for me. I kind of love chickens, but they frighten me more than any other animal". Fuglene spiller mesterlig på en frykt som er like gammel som mennesketheten selv. Aksel Kielland