Film: DRACULA Regi: Tod Browning, USA, 1931

DRACULA Det er laget over seksti filmer med den blodsugende greven fra Transylvania i hovedrollen. I tillegg har han dukket opp som biperson i ytterligere et par hundre filmer. Dette er imidlertid den første av disse filmene, og greven spilles av mannen som for all tid vil bli forbundet med denne rollen, Bela Lugosi. Dracula var startskuddet til en rekke horror-filmer utover på 1930-tallet. Snart fulgte monstrene på rekke og rad: Frankenstein, Mumien, varulver og King Kong i utallige oppfølgere og sammenblandinger. På 1950-tallet fulgte en ny bølge skrekkfilmer, sterkt influert av den mørke stemningen og gotiske scenografien Tod Browning skapte i Dracula. Over 75 år senere kan nok scenene fra London virke noe teatralske, men i 1931 gjorde filmen sterkt inntrykk. Den første delen, der handlingen foregår i Transylvania, var det mest skremmende, overnaturlige horror-show verden hadde sett. Fortsatt står disse minuttene som en påle i filmhistorien. Det er film på sitt aller mest fascinerende. Disse innledende scenene inneholder også noen meget imponerende kamerakjøringer produksjonsåret tatt i betraktning: Grevens friller beveger seg sultne mot Renfield som er i ferd med å besvime, men blir hindret av greven. Frillene smyger seg baklengs vekk, forbi kamera og ut av bildet idet kamera beveger seg langsomt mot den falne kroppen. Både her og i senere scener, når kamera smyger seg gjennom slottet som en hvileløs sjel, blir det klart at Browning har hatt god hjelp av den tyske mesterfotografen Karl Freund til å skape sine fantastiske bilder. Også Brownings bruk av lyd er fascinerende. Mest oppsiktsvekkende i så måte er de første bildene av greven. Til tross for at hypen rundt lydfilmen - som ble introdusert kun få år tidligere - var på sitt høyeste, lar Browning greven stige ut av kisten i øredøvende stillhet. Kun skrapelyden av kistelokket som åpnes kan høres. Å bruke fravær av lyd som filmatisk element i denne scenen er simpelthen genial filmkunst. De fleste horror-filmer kan leses som en kritikk av etablerte, borgerlige verdier. Dracula er i så måte interessant. Når Van Helsing, den borgerlige farsfiguren i filmen, planter staken i den elskovshungrige grevens hjerte er det for å la det unge, konvensjonelle kjæresteparet inngå et "normalt", godt borgerlig giftemål. Van Helsing er tilsynelatende seierherren, men blant horror-fansen er Dracula likevel den store helten. olep