Studentersamfunnet: Internasjonale menneskerettigheter - et demokratisk problem?

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) blir stadig hyppigere brukt norsk rett. Det er ingen tvil om at konvensjonen er et viktig verktøy for å sikr elementære menneskerettigheter. Men innebærer bruken av EMK et demokratis problem ved at makt overføres fra folkevalgt organ til domstolen og fra nasjonalt til internasjonalt nivå Menneskerettighetsloven fra 1999 slår fast at EMK sammen med tre sentrale FN-konvensjoner, skal ha en høyere rang enn formell norsk lov. I forbindelse med ratifiseringen av FNs kvinnekonvensjon og FNs konvensjon mot rasediskriminering, ble det i 2003 satt ned en forskergruppe som drøftet konsekvensene av ratifiseringen. Flertallet i utvalget konkluderte med at menneskerettighetsregimet svekker demokratiet ved at makt forskyves fra folkestyret til domstolen. I domstolens vurdering av om det har skjedd brudd på konvensjonen oppstår det motsetninger mellom individets interesse og hva som anses å være til det beste for fellesskapet. Har domstolene bedre kompetanse enn folkevalgte organer til å foreta slike vurderinger? Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er siste ankeinstans for saker på konvensjonens område. Dermed flyttes domsmakten fra nasjonale til internasjonale rettsinstanser. Dommerne jobber under ekstremt tidspress, avgjørelsene er lite tilgjengelige for folk og rettskildesituasjonen kan bli unødvendig komplisert. Mangel på lokalkunnskap kan resultere i mindre hensiktsmessige avgjørelser i spørsmål der Norge allerede har gode løsninger. Er det dommerne i Haag som vet best for Norge? Sted: Sardinen, USF Verftet Dato: torsdag 29. november 2007 Klokkeslett: 19:15 Møteleder: Camilla Søby Innledere: Marius Emberland - Førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett, Juridisk Fakultet, UiO Flere innledere vil bli annonsert