Film: Den lille gutten. Regi: Nagisa Oshima, Japan, 1969

Den lille gutten Den lille gutten forteller historien om en familie som lever av å iscenesette trafikkulykker. Den ti år gamle gutten i familien trenes opp til å bli påkjørt av biler. Foreldrene står klare, og tilbyr sjåførene å gjøre opp på stedet ved å betale en pengesum for ikke å forfølge saken. Den krigsskadde faren, som tidligere har hatt problemer med politiet, har fått sin nye kone med på den originale livsførselen. De har to barn som snart blir del av komplottet. Gutten, filmens hovedperson, er fra et tidligere ekteskap, og den harde virkeligheten forvirrer ham. Han forvirres av faren, som han gjerne vil gjøre til lags, og av stemoren, som han føler en viss samhørighet med når han skjønner at hun venter barn igjen. Mest av alt forvirres han av jobben sin, som han egentlig frykter, men som han nesten venner seg til. Familien lager sine egne moralske lover, og gutten lar seg styre av dem. Han er glad i faren og stemoren, og lar seg lett utnytte. Av og til flykter han inn i sin egen drømmeverden, en verden der han finner trygghet hos bestemoren og fortaper seg i verdensrommets mysterier. Hans fantasiverden er en motvekt mot det brutale livet familien lever; virkeligheten er så hard at alle små gleder ødelegges. Den fine luen hans slites i stykker under et bilhjul og klokken han fikk av bestemoren kastes vekk av faren. Familien er stadig på farten, de bruker opp den ene byen etter den andre, helt til skjebnen en dag innhenter dem. I Den lille gutten er Nagisa Oshima langt mer humanistisk i formen enn det som tidligere var hans varemerke. Det kan derfor være lett å anta at denne filmen ikke er like kompleks som hans tidligere produksjoner, men dette er ikke tilfellet. Historien om den lille gutten er på samme tid enkel og mangetydig. Dialogen, lydsiden, antydningen, hva som blir forstått og hva som ikke blir forstått, samt den sirkulære handlingen – alt er bruddstykker som krever at tilskueren selv komponerer det bakteppet som må til for å forstå handlingsmønstrene i filmen. Stramt og levende skildres guttens liv for oss, helt til en ulykke skader en uskyldig. Da bryter skyldfølelsen frem hos gutten, og hans tidligere forvirrede moralbegreper går over i klar virkelighetssans. Historien kan virke besynderlig og utrolig, men Oshima har faktisk hentet ideen fra en avisnotis. red.