Regi: Åsa Blanck og Johan Palmgren, Sverige, 2006. Manus: Åsa Blanck og Johan Palmgren. Foto: Johan Palmgren. Musikk: Goran Kajfes og Crille Olsson. Medv: Max Vejstorp, Folke Silvén m.fl . 35 mm, farger, svensk tale, engelske undertekster, 85 min.
Guldbaggevinnende dokumentar om læreryrket og om møter på tvers av generasjoner og kulturer.
VIKAREN kan virke som den svenske versjonen av UNGDOMMENS RÅSKAP (2004). Men der sistnevnte forsøker å formidle ungdommenes perspektiver, er fokus i VIKAREN på lærerens erfaringer i møte med de unge. Max Wejstorp er nyutdannet lærer. Sin første stilling har han fått på ungdomsskolen i Hallonberg, en forstad til Stockholm. Mange av elevene ved skolen er innvandrere, en del vet ikke om de får bli i Sverige – de har mye å tenke på i tillegg til skolearbeidet. Max møter elevene med et oppriktig engasjement og han gjør sitt beste, men han føler at tilstanden i klasserommet er i ferd med å komme ut av kontroll. Noe må gjøres! Han kontakter sin gamle klasseforstander, Folke Silvén, verdensrekordholder i å snakke baklengs og en lærer av den gamle skolen.
Sammen danner Max og Folke en karakter som minner om den Robin Williams spilte i DEAD POETS SOCIETY (1989), bare uten poesien og kostskolerammen. VIKAREN er en film om læreryrket og om møter på tvers av generasjoner og kulturer. Filmen er obligatorisk for enhver lærerhøgskolestudent og for alle andre med et snev av interesse for skoleforhold i dagens Skandinavia. Filmen vant en Guldbagge for beste dokumentar i 2007.
Vikaren vises som en del av BIFF.