M, Fritz Lang, Tyskland, 1931

M M er Fritz Langs første lydfilm, og tar i bruk denne nye effekten på en uovertruffen måte. Musikalsk gjør han dette ved å gi skurken et eget tema, i form av hans utrettelige plystring på Edvard Griegs berømte "I Dovregubbens hall". Filmen handler om politiets intense jakt på barnemorderen som har tatt den vesle skolepiken Elsie av dage. Det eneste de oppnår er imidlertid å skape kaos i Berlins livlige underverden, noe som fører til at skurkene får litt for mye oppmerksomhet, og velger å ta jakten i egne hender. Her tar Lang i bruk en original fortellingsmetode, som lar oss følge jakten gjennom parallelle innblikk i politiets og forbryternes leting etter morderen. Langsomt snører nettet seg sammen rundt den plystrende Lorre, og spenningen er nervepirrende helt til det siste. Vil de få has på ham, og i så tilfelle, hvem vil ta ham først? Lorres portrettering av den tilsynelatende lettere infantile morderen står uten sidestykke, og har gjort ham til prototypen på selve storskurken. M ble av mange i samtiden tolket som Langs filmatisering av den faktiske seriemorderen Peter Kürtens skjebne. Kürten tok livet av ni mennesker i Düsseldorf, og fikk kallenavnet "Die Vampyr von Düsseldorf". Han ble arrestert i 1930, noe som ble gjort mulig gjennom politiets samarbeid med underverdenen. M har blitt stående som en av gigantene i filmhistorien, og nevnes i samme åndedrag som eksempelvis Panserkrysseren Potemkin (1925). Den er en av de første filmene der aspekter som klipping, lydspor og lyssetting henger sammen som et fullkomment hele. Som en av de aller første lydfilmene har den hatt en langt større innflytelse på filmens utvikling enn Langs mest kjente film, stumfilmen Metropolis fra 1926. Filmen ble laget i mellomkrigstidens Tyskland i forkant av nazistenes maktovertakelse, og Langs arbeidstittel "Mörder unter uns" ble endret til M under tvang fra den nazikontrollerte sjefen for innspillingsstudioet Staaken. I tillegg til den nevnte tolkningen har da også mange sett filmen som en allegori over nazistenes økende makt i det tyske samfunnet, illustrert gjennom forbryternes sterke posisjon i filmen. Lang forlot Tyskland i 1933, etter å ha blitt tilbudt en stilling i propagandaminister Joseph Goebbels filmstab. Etter dette flyttet han til USA og fortsatte sin karriere der. Mange kritikere ser et skarpt skille mellom Langs tyske og amerikanske periode, og er ofte sterkt kritiske til sistnevnte. M er blant høydepunktene innen Langs tyske produksjon, og regnes blant landets fremste klassikere. Helge Årsheim/red.