Duck you sucker, Sergio Leone, Italia, 1971

Duck You Sucker En dag møter Juan Miranda, leder en familie av banditter, John Mallory, en ekspert på eksplosiver som er på rømmen fra IRA. Sted og tid er Mexico under revolusjonen på 1910-tallet. Juan blir imponert over Johns kunnskaper og overtaler ham til å hjelpe til med å oppfylle sin evige drøm, å robbe den store banken i Mesa Verde. Som i Leones spagettiwesterns har de to forskjellige agendaer, for John har også kontakt med de revolusjonære. Duck You Sucker, tittelen indikerer at dette er noe annet enn hva man kan forvente fra Leone. Og hva kan man si om en film som åpner med et lengre sitat fra selveste formann Mao? Det er ikke så radikalt som det høres ut. Selv om Duck You Sucker kan høres ut som en crazykomedie, er den slett ikke det. Det er nok av slående sekvenser her som kan beskrives som, i mangel på et bedre ord, leonesk. Tidvis overgår han Ondt blod i vesten når det kommer til det gloriøst stilistiske, og vekslingen mellom det underholdende, det ektefølte og det grimme har en skarpere brodd her enn i noen av hans foregående filmer. Duck You Sucker er superb krafthåndverk og svært interessant i Leones filmografi, og dette innbefatter Morricones mest bisarre filmmusikk til dags dato. Da får vi heller bære over med at Rod Steiger prøver å være meksikansk. sw