Weekend (Jean Luc Godard, 1967)

Week End. Regi: Jean-Luc Godard, Frankrike, 1967. Manus: Jean-Luc Godard. Foto: Raoul Coutard. Musikk: Antoine Duhamel. Medv: Mireille Darc, Jean Yanne, Jean-Pierre Kalfon, Valerie Lagrange, Jean-Pierre Léaud m.fl. Fransk tale, norske undertekster. 35mm, farger, 1 t 45 min. Man kan muligens tilgis for å først og fremst se Jean-Luc Godard som en provokatør, oppvigler og posør. Hans største bekymringer har alltid vært av formalistisk karakter, og på samme måte som hos hans fremste arvtager Lars von Trier er selve dramaet ofte nærmest bare et heldig biprodukt av en lek med sjangre og konvensjoner. Det sier seg selv at man med en slik metode står i fare for å avstedkomme filmer av tvilsom kvalitet, men på 1960-taller var det tilsynelatende umulig for Godard å trå feil. Weekend er – typisk nok – en salig røre av klassisk melodrama, marxistisk slagord-filosofi, mer eller mindre dypsindige meta-betraktninger og kaos. Filmen begynner med et utdrag fra Georges Batailles "Historien om Øyet" og fortsetter med litt lett hverdagsslapstick og filmhistoriens lengste bilkø. Deretter sklir det helt ut, og det som opprinnelig var ment å skulle være en hyggelig helgetur på landet forvandles til en feberaktig visjon av borgerskapets heller indiskré kollaps. Weekends styrke er at selv om filmen innledningsvis gir inntrykk av å være et nokså tidstypisk angrep på borgerskapet og dets kapitalistiske verdier, vender den også sitt kritiske lys mot seg selv. Alle strategiene – de anti-formalistiske, anti-kapitalistiske, anti-tradisjonalistiske, anti-anti-anti – settes opp mot hverandre slik at det spesifikke meningsinnholdet i praksis blir meningsløst. Som i så mange av hans filmer fungerer Godards marxistiske og anti-borgerlige retorikk her først og fremst som verktøy i forsøket på å oppheve og negere alle filmens naturlover. Filmen prøver ikke bare å beskrive en unntakstilstand – filmen er unntakstilstand. Weekend er en film som er i frenetisk opposisjon til alle filmens skrevne og uskrevne regler. Men i motsetning til enkelte av Godards filmer ledsages den barnslig insisterende forkastelsen av alle vedtatte sannheter her av en sunn dose humor. Dens egen dogmatiske rettroenhet punkteres gang på gang i mer eller mindre intensjonelt absurde scener, og det krever sin mann for å mislike en film hvor kannibalistiske terrorister spiller slagverk i skogen. Formalisme har aldri vært mer forførende. Av Aksel Kielland ---------------------------------------------------------- Medlemskort: gyldighet og salgsperioder: På grunn av kinoloven må man være medlem av Bergen filmklubb og Cinemateket USF for å se filmene som vises. Medlemsskap koster kroner 90,-og er å få kjøpt i billettsalget før alle visningene. Merk at medlemskortet gjelder for både Bergen filmklubb og Cinemateket USF, samt at det normalt også gjelder for de fleste andre filmklubber i Norge. Medlemskort selges og er gyldig halvårsvis; vår og høst. VÅR: i salg i perioden 1/11 - 30/4, gyldig i perioden 1/11 - 30/6. HØST: i salg i perioden 1/5 - 31/10, gyldig i perioden 1/5 - 31/12. Det er også mulig å kjøpe et ”A-kort”. A-kortet koster kroner 350,- og gir fri adgang til alle Bergen filmklubbs visninger for et semester. A-kortet gjelder også som vanlig medlemsskap for Cinemateket USF, m.a.o, man får adgang til visningene på Cinemateket mot å betale kr 40,-. Det er finnes for tiden ikke noen ”A-kort” ordning for Cinemateket USF. Billetter: Koster kr 40,- både på Bergen filmklubb og på Cinemateket USF. Billettsalget starter 20 minutter før forestilling. Visningssteder: Cinemateket USF har filmvisninger i Cinematek-salen på USF Verftet, Georgernes verft 12 på Nordnes, normalt tirsdager, onsdager, fredager og søndager kl. 19.00 og 21.00. Bergen filmklubb har filmvisninger i Magnus Barfot kinosenter i salen MB1, normalt onsdager og torsdager kl. 21.00.