Film

Vår mann i Havanna. Regi: Carol Reed, Storbritannia 1959

Vår mann i Havanna Jim Wormold selger støvsugere på Havana. Det er en jobb som er omtrent like spennende og begivenhetsrik som den høres ut, og dagene går i overveiende grad med til å drive dank. Støvsugerselgerens slaraffenliv blir brått avbrutt da han en dag blir oppsøkt av den mystiske Hawthorne som forsøker å verve ham til de hemmelige tjenestene. Wormold er en beskjeden mann, men når fosterlandet trenger ham og han trenger pengene stiller han velvillig opp som informant for Whitehall. Problemet er bare at den gode støvsugerselgeren ikke har spesielt mye å rapportere. I frykt for å skuffe sine arbeidsgivere begynner han derfor å fabrikkere rapporter og bygge opp sin egen ring av ikke-eksisterende agenter. Alt er fryd og velstående gammen helt til personene og hendelsene i Wormolds fiktive rapoorter begynner å leve sitt eget liv. Det er lett å se Vår mann i Havanna som en satirisk fremstilling av den kalde krigens paranoia. Men filmen – og boken den bygger på – er først og fremst et tidsbilde av det britiske imperiet; et imperium som for første gang på hundre år var i ferd med å se solen gå ned. Den er noe uforklarlig hjertevarmende og sørgmodig ved å se disse engelskmennene der de virrer omkring på fjerntliggende kontinenter mens verdensherredømmet sakte, men sikkert glir ut av hendene på dem. Med Alec Guiness og Noel Coward foran kamera, og Carol Reed og Graham Greene bak, er Vår mann i Havanna britisk på den måten som nordmenn gjerne liker å slenge et ’erke-’ prefiks foran. Graham Greene jobbet selv som informant for MI6 under annen verdenskrig, og persongalleriet i Vår mann i Havanna skal etter sigende være basert på faktiske personer som forfatteren møtte i løpet av sine år i tjenesten. Filmen ble filmet på location på Cuba, midt i kaoset som fulgte Fidel Castros maktovertagelse; den nye regjeringen var svært interessert i å fremheve det gamle regimets korrupsjon og de uheldige effektene av de utenlandske etterretningsbyråenes tilstedeværelse. Greene og Reed samarbeidet på i alt tre filmer, hvorav film nummer to – Den tredje mann (1949) – er viden kjent som regissørens magnum opus. Vår mann i Havanna var den siste av disse filmene og fikk en heller laber mottagelse ved premieren i 1959. I ettertid fremstår den dog som en vittig og viktig kommentar til britenes koloniale selvforståelse – en film som på én og samme tid hyller og kritiserer det britiske imperiale prosjekt. Aksel Kielland
Tilbake til programmet

Billetter til arrangementer på USF kjøpes på forsalg eller i døren. Se informasjon i oppføringene til det enkelte arrangement. Bevegelseshemmede har egne parkeringsplasser foran bygningen og enkel adkomst til alle scenene. USF Verftet har ikke ansvar for salg eller refundering av billetter eller programendringer som arrangør gjør.