Umoralske fotellinger
Fire filmer, fire historier, fire umoralske fortellinger. Dette er utgangspunktet for Borowczyks film. I “Tidevann” overtaler en ung student sin kusine til å onanere ham mens tidevannet stiger. “Filosofen Therese” omhandler en ung pike som, innesperret i et rom fullt av gamle, erotiske hjelpemidler, masturberer med en agurk. “Erzebeth Bathory” er historien om den blodtørstige grevinne Bathory, som prøver å overvinne tiden og forbli evig ung gjennom å bade i jomfrublod. Den siste umoralske fortellingen er “Lucrezia Borgia”, fortellingen om den berømte giftmordersken Lucrezia Borgia, som hengir seg til en menage-a-trois med sin far Paven og sin bror.
Borowczyk skapte seg et ry som en kontroversiell regissør med Umoralske fortellinger. Mange kritikere var imidlertid særdeles positiv til filmen: “et impertinent geni”, “uskyldig og sensuell”, “rett og slett de mest henrivende filmbilder i verden,”.
Umoralske fortellinger innledes med et sitat fra den franske 1600-talls-tenkeren La Rouchefoucauld: “Uansett hvor flott kjærligheten kan være, er den flott først og fremst gjennom måtene den manifesterer seg på, og ikke i seg selv.” Sitatet uttrykker på en presis måte Borowczyks fascinasjon for de rituelle formene menneskene leder sine naturlige impulser inn i. Det erotiske liv blir til noe nær rituelle seanser, der lidenskapen likevel sprenger seg gjennom ritets ferniss og fremviser menneskene i sansenes vold.
olep