Haisommer. Regi: Steven Spielberg USA 1975

Haisommer Steven Spielberg skremte de fleste ut av vannet da denne filmen kom på kino i 1975. Det kan virke lenge siden den store hvite haien først jafset over intetanende badegjester i en uskyldig liten amerikansk småby, men effektene er like effektive i dag, og vil garantert få deg til å tenke deg om en ekstra gang før du hopper utfor brygga på Verftet for å kjøle deg ned i sommervarmen. Innbyggerne i den lille badebyen Amity forbereder seg på å ta imot sommerens første turistbølge. I det badegjestene begynner å ankomme drukner en jente under en midnattsbadetur. Når liket hennes skylles på land er det tydelig at en hai har vært borte og jafset litt på piken. Den lokale sheriffen aner med en gang hva som lurer utenfor stranden i påvente av mørt badegjestkjøtt, men greier ikke å overbevise byen i å avlyse sommerens badesesong. Sammen med en marinbiolog og en gammel sjøulk setter de til sjøs for å kverke den mannevonde haien på hjemmebane. Det hele utvikler seg til en innbitt kamp for livet når haifisket viser seg lettere sagt en gjort. Haisommer var filmen som ga Spielberg et navn hos den vanlige kinogjenger. Han hadde tidligere jobbet mange år i TV, og nettopp beveget seg over til Hollywood. Riktignok hadde han oppnådd en liten stjerne som en fremadstormende regissør etter debuten med TV-filmen Duell (1971) - som ble lansert på kino i Norge med tittelen Terror bak rattet – men det store kommersielle gjennombruddet kom først med Haisommer. Filmen er basert på en bok av Peter Benchley. Boken ble en enorm suksess og lå på bestselgerlistene i USA i nesten et helt år. Benchley var selv med på å forfatte manuset til filmen, men har i ettertid angret kraftig på måten haien hans blir fremstilt. Den store hvite haien har gått inn i moderne mytologi som det verste udyret som kan oppdrives, og Benchley har på sine eldre dager blitt en innbitt forkjemper for fredning av haier. Det hele er litt ironisk, siden han har skremt alle til å tro at det ikke kan finnes noe godt i den grusomme drapsmaskinen. Speilberg har i etterkant sagt at han egentlig ikke hadde så mye til overs for boken, og at han ville at den store hvite haien skulle vinne over de mange usympatiske karakterene som flokker seg til den lille badebyen. I motsetning til noen av hans senere filmer er Haisommer befriende blottet for sentimentalitet – det er en renspikket spenningsfilm som vil få deg til å rykke til i stolen uansett hvor mange ganger du ser filmen. Magnus Holtermann