City of Sadness. Regi: Hou Hsiaohsien, Taiwan 1989

City of Sadness Mitt første møte med Hou var City of Sadness, og min nysgjerrighet ble selvfølgelig hjulpet av at filmen vant Gulløven i Venezia og ble det definitive gjennombruddet for denne regissøren i Vesten. Filmen ble imidlertid også svært godt mottatt i hjemlandet, noe som reflekterte landets befolkning sin villighet til å la seg konfrontere med tabuemner. Hou Hsiaohsien har selv sagt følgende om sin behandling av det farlige temaet: ”Jeg laget ikke City of Sadness for å åpne opp gamle sår med vilje, men fordi jeg vet at vi må konfrontere oss selv og vår historie hvis vi noen gang skal klare å forstå hvem vi er og hvor vi er på vei.” City of Sadness forteller om en familie i Taipei i tiden 1945-1949, og særlig fokus er på fire brødre som har helt ulike syn og meninger i det som begynner som en håpefull tid, men ender i frykt og forfølgelse. Hou har laget en kompleks fortelling, der fokuset er mer på tilstand enn på handling. Stilen er nøktern og ren, med lange tagninger og svært få kamerabevegelser. Men filmen etterlater seg sterke følelser, ikke bare knyttet opp mot personene, men også mot Taipei og øya Taiwan. Kalle Løchen (CiO)/red.