"Skriftemålet", regi: Aleksandr Borisov, Sovjetunionen 1960

Pantelåneren er en kjent figur i Dostojevskijs litterære univers. Til pantelåneren kommer de ulykkelige, de som nærmest på forhånd har tapt, og løsningen de finner i å pantsette ting viser seg nesten alltid å bringe dem enda nærmere avgrunnen. I Dostojevskijs novelle "Den Fryktsomme" finner vi nettopp denne problemstillingen. Hovedpersonen, en liten pike i St. Petersburg, kommer med jevne mellomrom innom den lokale pantelåneren med smykker og andre små ting. Pantelåneren får høre hennes sørgelige historie: Hun er foreldreløs og bor hos sine to tanter. De lar henne jobbe fra morgen til kveld, og har planer om å gifte henne bort til en rik kjøpmann. Pantelåneren forstår det desperate i situasjonen og tilbyr piken et giftemål, noe som viser seg å ikke være en svært god ide. Hun innser etter hvert at hun har flyktet fra ett problem inn i et enda større. Denne tragiske historien er utgangspunktet for Alexander Borisovs Skriftemålet. I hovedrollene finner vi to store sovjetiske skuespillere, Iia Savina og Andrej Popov, som gjør en glimrende prestasjon i et drama som hovedsakelig utspiller seg på det psykologiske og mellommenneskelige plan. Filmatiseringen er lagt meget strengt opp til Dostojevskijs originale historie, både i innhold og replikker. Det er nesten synd at Fjodor Dotsojevskij aldri fikk oppleve filmmediets magiske fortellekraft. Det er ingen tvil om at han kunne blitt en glimrende manusforfatter. CiO/red.