"Drep dem alle!-Historien om et folkemord", regi: Raphaël Glucksmann, David Hazan og Pierre Mezerette, Frankrike 2004

"Vi var 15 da vi så disse bildene på fjernsyn en dag i april 1994. Disse barbariske bildene virket uforståelige. Afrikanere slåss med macheter og snakket om forfedrenes hat, inter-etniske massakre og stammekrig. Vi var 15 og visste ikke at denne historien tilhørte oss også. Det var folkemord, og det skjedde rett foran øynene på oss. (…) Flere år senere hørte vi om de første anklagene rettet mot Den franske stat. Frankrike syntes å ha spilt en rolle i denne historien. Noen snakket om medvirkning. Vi ville finne ut mer. (…) Denne filmen beretter om det siste folkemordet i det 20. århundre. Rwanda handlet ikke om nedarvet barbari, heller ikke om en plutselig eksplosjon av vold, men om noe ganske moderne og politisk. Disse mennene som dreper sine naboer er mennesker. Vi ville se hvorfor menneskeheten gikk seg vill i Rwandas fjell." Disse ordene innleder Drep dem alle!, og tilhører skaperne av filmen. Det er sterke ord, men de synes å miste noe av sin kraft i møte med bildene som akkompagnerer dem. Tre ganger får vi se det samme 30-sekunders filmklippet av to menn som står og hakker løs på to livløse kropper med macheter. Overgriperne synes nonchalante og uinteresserte i det de driver på med. "Hvordan er dette mulig?", er det mest nærliggende spørsmålet å stille, og det gjør de tre filmskaperne Glucksmann, Hazan og Mezerette. Deres gjennomgang er usedvanlig grundig. Vi møter både ofre og overgripere, både under og i etterkant av folkemordet. Vi serveres Rwandas forhistorie og den omfattende Hutu/Tutsi-konflikten, og presenteres for FNs politiske impotenthet, der organisasjonen utviste direkte motvilje overfor inngripen kort tid i forkant av folkemordet. Daværende president i USA Bill Clinton beskrev USAs unnfallenhet som "denne administrasjonens største feil". Filmskapernes fremste politiske argument i Drep dem alle! er imidlertid Frankrikes rolle oppe i det hele. Frankrike har en lang felles historie med Rwanda, og forløpet til folkemordet skal i så henseende vise seg å være grumsete. "Båndene mellom Paris og Kigali er langtrekkende og mystiske," sier fortellerstemmen i filmen. Med alle sine perspektiver er Drep dem alle! blant de mest klarsynte filmatiske redegjørelsene for folkemordet i Rwanda. Storpolitikk, nasjonal politikk, propaganda og enkeltskjebner er sider av samme sak her, og den forståelsen er viktig. sw