Andrej Sokolov, spilt av regissør Sergej Bondartsjuk, er en alminnelig russer som lever et lykkelig familieliv, men som får livet sitt ødelagt av den andre verdenskrigen. Vi følger ham hele veien, fra han blir utkalt, tatt til fange av nazistene, går gjennom et sant helvete og til han kommer hjem igjen, sliten og ensom.
En manns skjebne kan gjerne kalles en melankolsk krigstids-fabel, og da den ble lansert internasjonalt i 1961, to år etter at den var ferdig, åpnet en helt ny verden seg for sovjetisk film. Vestlige kritikere trodde at datidens sovjetiske filmskapere var god på propaganda og dårligere på humanitet og følelser, men snudde i møte med En manns skjebne. Filmen ble en internasjonal hit, og bekreftet at sovjetiske filmer var inne i en meget god periode på slutten av 1950-tallet.
En manns skjebne var Sergej Bondartsjuks regidebut, og den skulle legge veien åpen for større utfordringer. Mye større utfordringer. Hans neste film ble filmverket som definerer ordet gigantomani. Mastodonten Krig og fred ble til i årene 1964-67, og hva gjelder kostnader og logistisk gjennomføring er det til dags dato ingen produksjoner som har oppvist en slik komplett forakt for budsjetter og tekniske begrensninger.
sw