"Peeping Tom [Kikkeren]", regi: Michael Powell

Peeping Tom er historien om Mark Lewis: En ung mann som arbeider i et filmstudio og fotograferer pornografiske bilder på si. I barndommen ble han brukt som forsøkskanin i sin fars medisinske eksperimenter omkring fryktens virkninger på nervesystemet. Alle disse eksperimentene ble filmet, og som voksen viderefører Mark sin fars hjerterå prosjekt på sin egen morbide måte. På et av kamerastativets bein monterer han et speil og en lang kniv. Deretter filmer han sine skrekkslagne ofre samtidig som de ser seg selv bli spiddet. Peeping Tom fikk slett mottagelse blant samtidens kritikere da den ble lansert første gang i 1960. En film om en filmskaper som tar livet av sine objekter mens han fotograferer dem, og som etterpå oppnår seksuell tilfredsstillelse ved å se det ferdige resultatet, ble ikke bare fordømt som umoralsk; filmen ble kalt sadistisk, nekrofil, destruktiv og en skam for britisk filmkunst. Alt dette ble rettet mot en av Storbritannias allerede da mest skattede regissører, Michael Powell. Han var internasjonalt anerkjent gjennom filmer som Tyven i Bagdad (1940), A Matter of Life and Death (1946) og Black Narcissus (1946). På New York Film Festival i 1979 fremhevet Martin Scorsese filmen som en av sine store favoritter gjennom tidene. Man begynte å se filmen med nye øyne, og den fikk etterhvert status som et mesterverk. Dagens blaserte publikum lar seg nok ikke sjokkere så meget som dem som så filmen ved premieren, men filmen er fortsatt en ubehagelig og problematisk opplevelse. Enkelte hevder at filmens elementer av vold og sex er spekulative, og at den bidrar til å skape og opprettholde et voldelig samfunn og et undertrykkende kvinnesyn. Det spesielle ved Peeping Tom er likevel den distanse Powell klarer å skape med et sofistikert filmspråk bygd opp omkring en veksling mellom filmen og filmen-i-filmen, sort/hvitt og farger, 35 mm og 16 mm. Effekten av dette blir en forseggjort utforskning av forholdet mellom filmatisk voyeurisme og seksuell deltagelse; filmen blir en refleksjon over hvorfor kinopublikummet fascineres av vold og pervertert seksualitet. Det er interessant, spennende - og beklemmende. olep