Pyrjevs Idioten bygger på Dostojevskijs berømte roman, og følger dens handling meget nøye. Noen små endringer er imidlertid gjort: Karakterenes motiver og hensikter er mer rendyrkede, og de mer subtile konfliktlinjene er tonet ned. Filmens fyrst Mysjkin, spilt av Yurij Yakovlev, har ingen av de sykelige trekkene som er sentralt ved romankarakteren. Han fremstår som et genuint godt menneske, fylt av medlidenhet og med et brennende ønske om å hjelpe andre. Som filmens originaltittel antyder, er det også foretatt en forskyvning i forhold til romanen ved at mer fokus hviler på Nastasia Filippovna. I Julia Borisovas skikkelse er hun stolt, utadvent og aktiv, og hennes skjønnhet har lite av det lettere værbitte preget som romanens Mysjkin ser i hennes ansikt.
Filmspråklig er Idioten tidvis nesten teatralsk med sine lange dialogscener som utspiller seg i noen få, faste interiører. Mye av filmens fine dynamikk skriver seg fra skuespillet, fargene og lyssettingen – spesielt er bruken av levende lys utnyttet med stor psykologisk virkning. Rent billedmessig er filmen, i likhet med flere av de sovjetiske fargefilmene fra denne perioden, en fest fra ende til annen med sine høyst unaturlige farger. Bildene har en umiskjennelig 1950-talls tekstur, og ligner ikke så mye annet vi har sett.
jl/red.