"Stand By Me", regi: Rob Reiner

Året er 1959, og i en søvnig småby pakker fire tolv år gamle gutter ned soveposene sine og begir seg ut i skogen. De er på jakt etter et lik – en jevnaldrende gutt er meldt savnet og har sannsynligvis blitt truffet av toget. De fire guttene håper å få en dusør dersom de klarer å finne ham. Stephen Kings novellesamling "Different Seasons" skulle bli til filmene Den gode elev (1998), Frihetens regn (1994), og ikke minst det nydelige opp-vekstdramaet Stand by Me. Historien fortelles gjennom den nå voksne hovedpersonen Gordie, og hver scene i Stand by Me er preget av den nostalgien som gjerne legger seg over barndomsminner. Filmen gir oss det femtitallets USA vi kjenner fra film, komplett med Buddy Holly-soundtrack, Supermann-referanser, rustne cadillacer og slemme guttegjenger med rullings og springkniv. Det virkelig minneverdige ved Stand by Me, er imidlertid ensemblet av prepubertale skuespillere, som helst bør huskes slik de framstår i denne filmen: I dag er Phoenix, Wheaton, Feldman og O'Connell henholdsvis død, Star Trek-skuespiller, tørrlagt alkoholiker og statist i Mariah Carey-videoer (han er ikke engang tjukk lenger!). Men i Stand by Me vil de alltid sitte rundt bålet og snakke om Langbein, tv-serier og Pez, og i det lengste stritte imot en skummel framtid bestående av jenter, avskjeder og avgjørende valg. Birgitte Rustad Wegener