"Dagen gryr", regi: Marcel Carné

Fanget i et låst rom, mens han venter på at politiet skal bryte inn, minnes François hvordan han ble en drapsmann. I tre flashbacksekvenser får vi vite hva som førte fram til denne situasjonen, og møte menneskene som skal bli avgjørende for hans vei inn i mørket. François spilles av Jean Gabin, en antihelt med arbeiderklassebakgrunn. Som i alle sine filmer er han velkledd, med hatten på skrå og det blonde håret kledelig gredd bakover. Han er en tøffing med moral og stolthet, men hans ridderlighet hindrer ham ikke i å fike opp sine kvinnelige motspillere når det er påkrevd. Regissør Marcel Carné og manusforfatter Jacques Prévert forbindes først og fremst med den poetiske realismen, franske filmer fra 30- og 40- tallet dominert av pessimisme, melankoli og determinisme. Foto preges av skygger, mørke og klaustrofobi og dramaet ender oftest i tragedie, gjerne på grunn av en kvinne. De samarbeidet på flere andre filmer som alle utviklet stilarten til nye høyder: Tåkekaien, Hôtel du Nord (begge 1938) og til slutt mesterverket Paradisets barn (1945). I sin samtid ble Dagen gryr mottatt som svært realistisk, i alle fall nærmere virkeligheten enn de lykkelige historiene kinogjengere var vant med fra Hollywood. I dag er det å møte filmen som å gå inn i en plass hvor virkeligheten ligger under et tykt lag dyster fantasi, drømmene er enda mørkere og film noir er rett rundt hjørnet. Erlend Rydning