Film

"THE STRANGER" Regi: Orson Welles, USA 1946

Ingen tvil: The Stranger er film noir, mørk som noen. En tung og tyngende fortelling følges av en av de rent visuelt sett mørkere filmene som finnes. Utendørsscenene er få, og mesteparten av handlingen finner sted inne i den lite opplyste herskapsboligen, eller i det beksvarte kirketårnet. Selv skyggene synes å mistrives her. Andre verdenskrig er nettopp over, og Wilson, en amerikansk etterforsker av krigsforbrytelser, er på jakt etter en viss Franz Kindler, spilt av Orson Welles. Kindler er beskrevet som en av sjefsarkitektene bak Den endelige løsningen. Wilson løslater en annen krigsforbryter, Konrad Meinike, fra fengsel i håp om at denne vil lede ham til den største fisken, som er Kindler. Wilson får rett, og Meinike leder ham til en idyllisk småby i Connecticut. Kindlers forkjærlighet for anonymitet har imidlertid gjort at de allierte ikke har noe fotografi av mannen. Wilsons jobb blir ikke først og fremst å finne Kindler, men å få ham til å avsløre sin nye identitet. I 1945, fire år etter at han laget sin første spillefilm, hadde Orson Welles fått et dårlig rykte i Hollywood. Han gikk for å være en vanskelig mann å samarbeide med; tre av filmene hans var økonomiske fiaskoer; den siste, It’s All True (se egen omtale), var noe enda verre: en uferdig fiasko. Welles fikk imidlertid sjansen til å regissere igjen, men denne gang med sterke bånd på seg hva gjaldt produksjonen. Overraskende nok gikk han med på de fleste betingelsene, inkludert å følge et forhåndsbestemt klippeskjema til punkt og prikke. Det hele gikk pent og pyntelig for seg, og filmen ble ferdig før skjema og under budsjett. Til alt overmål hadde filmen svært god inntjening, og er faktsik den eneste av Welles’ filmer som kan kalles en kassasuksess. Selv om The Stranger ofte blir sett på som en film Welles gjorde for å bevise at han kunne arbeide i studiosystemet som andre normale folk, er den lett gjenkjennelig som en Welles-film. Åpningssekvensens ekspresjonistiske lyssetting, kameraets tidvis ekstreme froskeperspektiv, Welles’ forkjærlighet for lange tagninger – de er alle trekk som han brukte i både tidligere og senere filmer. Men slik det ofte skjer når han spiller skurk, så er det skuespilleren Orson Welles som stjeler showet i The Stranger. Hans rolle som pansernazist slår nærmest i hjel resten av filmen. Tidvis panisk og frenetisk, og tidvis iskaldt menneskefiendtlig, er det vanskelig å se at noen som helst kunne gjort det bedre enn han.
Tilbake til programmet

Billetter til arrangementer på USF kjøpes på forsalg eller i døren. Se informasjon i oppføringene til det enkelte arrangement. Bevegelseshemmede har egne parkeringsplasser foran bygningen og enkel adkomst til alle scenene. USF Verftet har ikke ansvar for salg eller refundering av billetter eller programendringer som arrangør gjør.