"King Lear" Regi: Andrew McCullough, USA, 1953

Shakespeares skuespill om kong Lear er muligens kjent for mange, men er ikke det mest interessante i dette tilfellet. Det er nemlig lite kjent og til dels svært sjeldent materiale vi nå har fått låne fra Filmmuseum München. Hovedattraksjonen er en fjernsynsversjon av "King Lear", hvor Orson Welles spiller tittelrollen, mens to kortere filmsnutter også eksemplifiserer Welles’ store interesse for Shakespeares stykke. Velkommen til King Lear-aften i Orson Welles’ navn. Først en liten oppfriskning av litteraturkunnskapene: Kong Lear av Storbritannia har bestemt seg for å dele sitt kongerike i tre, og gi sine tre døtre ansvaret for hver av delene. To av døtrene, Goneril og Regan, ser med griskhet i blikket frem til dette. De smisker uhemmet med faren og blir belønnet med hver sin tredjedel. Cordelia - den yngste og mest troskyldige av dem, og den som elsker sin far høyest - klarer ikke å ta etter søstrenes falske spill. Dermed fratar Lear henne den siste delen av landet. Det tar ikke lang tid før Goneril og Regan avdekker sin inderlige utakknemlighet, og kongen blir satt i en desperat situasjon. Først ut er Peter Brooks fjernsynsadapsjon fra 1953. Dette er en live fjernsynsoverføring. Det vil si at filmen har blitt til uten noen form for etterarbeid, som klipping, lydpålegging og lignende. Den er gjort med to kamera i et studio bestående av seks mindre sett. På grunn av manglende muligheter for etterarbeid, er kameraarbeidet svært krevende og tidvis oppfinnsomt. I slutten av en scene måtte for eksempel den ene av de to kameramennene forlate det ene settet og bevege seg over til neste, og slik være klar når produsenten klippet over til den kommende scenen. Orson Welles gjør tittelrollen med sedvanlig bravur. Han kunne fylle enhver rolle til randen med nyanser og karakterrikdom, og gitt King Lears rudimentære og strippede utseende, synes han å skinne enda tydeligere her. Vi gjør oppmerksom på at opptaket vi har fått låne inkluderer reklamepauser. Dermed vises filmen slik den ble vist på fjernsyn i 1953. I kveldens andre King Lear-film får vi også se Orson Welles i stykkets tittelrolle, denne gang på The Ed Sullivan Show tidlig på 60-tallet. Her gjør han en en scene fra teaterversjonen han gjorde i New York i 1956. Opptaket varer i fem minutter. Som avrunding vises et slags filmet brev fra Orson Welles til en produsent. Her forklarer Welles sine planer for en filmadapsjon av "King Lear". Opptaket er gjort så sent som tidlig på 1980-tallet, og varer i seks minutter.