"Elven" Regi: Jean Renoir, Frankrike/India/USA 1951

Da Elven ble spilt inn i 1951, var India fortsatt et mer eller mindre ukjent land for de fleste europeere. Den gjengse forestillingen om landet var at det var varmt og fullt av farger, lyder og en god dose åndelighet. Alt dette reflekteres til fulle i Elven, som bringer til torgs en ubetinget fascinasjon for dette eksotiske landet, fullt av lykkelige innfødte som gemyttlig sysler med sine tusenår gamle tradisjoner, som et fargerikt bakteppe til filmens europeiske hovedrolleinnehavere. Når krigsveteranen Captain Jack kommer til den vesle engelske bosettingen i et nylig selvstendig India, setter han hormonene i kok hos de lokale ungjentene. Captain Jack har mistet et ben i krigen, og er på jakt etter et sted hvor han kan slappe av, og "være normal, som alle andre". Handlingen veves rundt den usikre tenåringen Harriet, som lengter etter å oppleve sin første kjærlighet. Uheldigvis møter hun skarp konkurranse fra venninnen Valerie, som også legger seg etter den tiltrekkende ungkaren. Jentenes hverdag kontrolleres av den filosofisk anlagte innfødte hushjelpen, som hvisker dem små tips i øret om menn. Harriet er en plaget jente, som føler seg stygg i sammenligning med den eldre venninnen. Hennes far ser på datterens utvikling med stor skepsis, mens moren hennes trøster henne og sier at hun slett ikke er stygg, men har et "interessant, karakteristisk ansikt". Elven er et klassisk melodrama, men stiller samtidig en rekke interessante spørsmål: Hvordan kan veteranene fra krigen finne seg en plass i samfunnet igjen? Hvordan blir forholdet mellom koloniserte og kolonister etter at det britiske imperiet har falt i grus? Og sist, men ikke minst – hvordan kan man leve med å bli bedratt av sin aller første kjærlighet? Dessuten adopteres den indiske forkjærligheten for syklisk tankegang - idet Harriets knuste kjærlighet stilles opp som begynnelsen på voksenlivet, et dødsfall i familien følges av en fødsel, og gjennom det hele renner den evige elven. Jean Renoir har blitt vekselvis hyllet og kritisert for sin fascinasjon for unge kvinners gryende seksualitet. I Elven er det ikke mindre enn tre unge kvinner som står på terskelen til voksenlivet. Gjennom Renoirs linse er det tydelig at det er den halvt indiske Melanies valg - om å spare sin kjærlighet til sin eneste ektemann - som vinner tydeligst favør. Denne posisjonen bekreftes også av den eldre, modnere Harriets fortellerstemme, som formulerer en dyp respekt for de indiske kvinnenes trofasthet og selvkontroll.