Film

"Plaff!", Regi: Juan Carlos Tabío, Cuba 1988

Braksuksessen Plaff! gjør narr av et utall aspekter ved det revolusjonære Cuba. Tabío var den fremste blant de unge cubanerne som tok samtidens Cuba på kornet med friske sosialkritiske komedier på åttitallet, og er fortsatt en av landets fremste regissører. Som i mange cubanske åttitallsfilmer står en generasjonskonflikt sentralt: Bakstreverske Concha liker ikke at sønnen gifter seg med en skarp ung jente som heller vil forandre på absurde situasjoner enn å godta dem. Hun har funnet opp en måte å utvinne energi av dritt på, men sliter med det omstendelige og tungrodde cubanske systemet. Hennes foreldre sier at de ikke er rasister, men tar det for gitt at det blir trøbbel siden datteren er sammen med en baseballspiller. Idrett har vært en sfære å hevde seg i for svarte på Cuba. Den eldre generasjonen virker å ha lite selvinnsikt, og de holder blindt på rutiner som er helt meningsløse. De er redde for å gjøre eller si noe som ikke er i tråd med det etablerte. Filmtittelen antyder at de har for mye frykt for å leve: "For mye frykt for livet". Framfor alt virker Tabío å være misfornøyd med folks dobbeltmoral, noe det er overflod av i et så paradoksalt samfunn som Cuba. Det antydes at partimedlemmer og byråkrater er opportunistiske, mens folk som er oppriktig opptatt av å få samfunnet framover holdes tilbake. Byråkratiet får noen velrettede ballespark, og Tabío langer ut noen slag mot de generelle ressursmanglene og mot boligkrisen som gjør at folk bor oppå hverandre på tvers av generajoner. Religiøs overtro, sexfiksering og rasisme tas også opp. Byråkratikritikken minner om Tabíos store forbilde Tomás Gutiérrez Aleas komedie La muerte de un burócrata fra 1966. Humoren er småsurrealistisk, beksvart og selvironisk. Julio García Espinosa proklamerte i 1968 at man kunne få mye ut av beskjedne midler. Tabío gjør med Plaff! narr av Espinosas idé om "Cine imperfecto", og viser at av og til kan bunnskrapt kasse og ungdommelig entusiasme ende med et virvar av inkompetanse. Filmen har bevisst en mengde skavanker. I følge skoleboken er Plaff! skikkelig slapt klippet, og ikke på en måte som minner om franskmennenes jump-cuts. Skuespillerne glemmer replikkene sine, folk forsvinner ut av bildet ved feiltagelser, og når en skapdør med speil glir opp, dukker hele crewet opp i speilet og ødelegger alt. En mann dukker opp og sier at en avgjørende scene ikke kunne spilles inn grunnet økonomiske begrensninger, så han må fortelle hva som egentlig skulle skjedd. Tabío hyller også Espinosa, og man kan se spor etter Espinosas Las aventuras de Juan Quin Quin (1967) i den lemfeldige bruken av Bertholt Brechts "verfremdungseffekt", noe som skaper bevissthet om at man ser en film, og gleden over å bryte konvensjoner på en morsom måte. Begge bryter de ned den tradisjonelle filmfortellingen.
Tilbake til programmet

Billetter til arrangementer på USF kjøpes på forsalg eller i døren. Se informasjon i oppføringene til det enkelte arrangement. Bevegelseshemmede har egne parkeringsplasser foran bygningen og enkel adkomst til alle scenene. USF Verftet har ikke ansvar for salg eller refundering av billetter eller programendringer som arrangør gjør.