I løpet av et besøk på landet får tenåringen Benny beskue en slakt av en kalv. Før familien vender tilbake til byen, napper Benny i ren nysgjerrighet med seg onkelens slakterpistol. En dag møter Benny ei jente fra skolen og inviterer henne med seg hjem. Der filmer han henne med videokameraet sitt mens han overtaler henne til å trekke avtrekkeren på slaktepistolen.
Bennys video er en nådeløs og pinefull framstilling av en ganske alminnelig ung gutt. Tenåringen Benny småkjeder seg i en tilværelse av skole og formålsløs fritid. Foreldrene er borgerlige, arbeidende mennesker som ikke avviker mye fra den sosialdemokratiske normen. Det er nettopp normaliteten som først og fremst virker skremmende i denne lille historien som kunne vært hentet fra den norske virkelighetens små tabloidnotiser. Mangelen på fasthet, engasjement og moralsk ryggrad hos foreldrene har ført Benny ut i et farlig moralsk vakum. Med et visuelt asketisk fortellergrep ikke ulikt Robert Bressons, konfronteres vi med denne helt normale galskapen som kalles likegyldighet.