"Dracula" Regi: Tod Browning, USA, 1931.

Dracula Dracula var startskuddet for den nye skrekkfilmbølgen på 1930-tallet, og handlingen i filmen er kjent for de fleste. Det holder å si at den blodsugende greven reiser til London for å finne et nytt hjem. Mens han jakter på unge piker han kan suge blod av møter han sin erkefiende professor Van Helsing. Filmen er basert på teaterstykket "Dracula", hvor hovedrolleinnehaver Bela Lugosi også spilte grev Dracula. Filmkritikere har alltid mislikt Dracula, og det blir ofte hevdet at den som skrekkfilm er underlegen Frankenstein som kom noen måneder senere. Publikum har derimot alltid elsket historien, og siden 1931 er det laget over seksti filmer om den blodsugende greven fra Transylvania. I tillegg har han [Bela Lugosi i 'Dracula'.] dukket opp som biperson i et par hundre andre filmer. Max Schreck spilte en blodsugende vampyr løst basert på Bram Stokers Dracula i Nosferatu (1922), men det er Lugosis tolkning som har satt standarden for nesten alle senere portretteringer av greven. Selv ikke Christopher Lee, som spilte greven i bølgen av britiske skrekkfilmer på 1960- og 70-tallet, når den slepne ungareren til knærne. Litt over 70 år senere kan nok skuespillet virke noe teatralsk, men i 1931 gjorde filmen sterkt inntrykk. Den første delen, hvor handlingen foregår i Transylvania, er noe av den mest særpregede gotiske skrekken festet på film. Den tyske mesterfotografen Karl Freund, som senere regisserte skrekkfilmer som The Mummy (1932) og Mad Love (1935), skal ha mye av æren for Draculas suksess. Freunds forføreriske bilder av Draculas krypt og et tåkelagt London, skaper en gotisk, overnaturlig atmosfære som har blitt stående som en påle i filmhistorien. Mange skrekkfilmklassikere kan leses som en kritikk av etablerte borgerlige verdier. Behandlingen av erotikk og ekteskap i Dracula er i så måte interessant. Vampyren som ikke reflekteres i speil, vitner om hans mangel på menneskelig samvittighet. Hans sadistiske rovdrift er uten skyld. Likevel sympatiserer tusenvis av ihuga fans med greven. Når Van Helsing, filmens borgerlige farsfigur, planter staken i den elskovshungrige grevens hjerte, er det for å la det unge, konvensjonelle kjæresteparet inngå et normalt giftermål. Van Helsing er tilsynelatende seierherren, men blant skrekkfilmens ihuga fans er likevel Dracula den store helten.