"Familia rodante", regi: Pablo Trapero, Argentina/ Brasil/ Frankrike/ Tyskland/ Spania/ Storbritannia 2004

Rullende familie Neorealisten Trapero var med Mundo Grúa (1999) en pionér i forkant av den argentinske bølgen. Med den mørke, vakre El bonaerense (2002) etablerte han sin posisjon som en av ledestjernene på nasjonens filmhimmel. Også i Rullende familie skildrer han mellommenneskelige forhold, gjennom en fornøyelig komedie. Den 84 år gamle Doña Emilia blir invitert til et bryllup som æresgudmor. Hun tar med seg fire generasjoner, inkludert inngifte og denslags. Storfamilien fra Buenos Aires presser seg inn i en liten bobil for å reise nordover til Misiones. Det blir en lang, varm og strabasiøs tur. Roadmoviens besetning er en gjeng med nevrotiske egoister. Den småfeite faren er kronisk amper, og er klar for å klesse lassisen som er sammen med datteren. Han behandler henne nemlig som dritt og slår henne. Den frustrerte patriarken er også macho-mann med ansvar for maskineriet i den skrale bobilen. Det baller fort på seg med mekaniske og følelsesmessige sammenbrudd. Tross betente forhold og nitid miljøbeskrivelse, er filmen upretensiøs og lett, der den driver frem i bedagelig tempo. Rullende familie er ikke like viktig for argentinsk films utvikling som Traperos tidligere filmer, men den er underholdende, og viser veien videre for en av de sentrale regissørene i bølgen. Som mange andre argentinere nå til dags bruker han enkle virkemidler effektivt. Bildene av den frodige naturen er flotte, spesielt den røde jorden i kveldssol. Den enkle rammehistorien fungerer fint for den galgenhumoristiske skildringen. De usympatiske karakterene makter tross alle sine skavanker å vekke medfølelse. Folk flest har feil, og den høye gjenkjennelsesfaktoren i de mislykkede forholdene får folk til å leve seg inn i fortellingen. Sjalusi, kåtskap, skrantende helse og manglende ryggrader overvåkes av den livskloke bestemoren, som åpenbart ikke har greid å lære noe videre. Hver generasjon må gå på trynet selv før den lærer. Gode minner, søt musikk og fine følelser oppstår rett nok også underveis. Historien om den rullende familien er til en viss grad selvbiografisk. Da Pablo Trapero var barn bygget faren en bobil av en Chevy '56 med lasteplan. Familien reiste mange turer på kryss og tvers av Argentina, men la oss håpe hans opplevelser var mer preget av sødme enn av traumer.