Marion stjeler 40 000 dollar av sjefen sin, setter seg i bilen og setter kursen mot California. Da det blåser opp til storm, må hun ta inn på et motell. Motellet drives av den sympatiske Norman Bates, som bor sammen med sin syke mor. Utpå kvelden tar Marion seg en dusj, og blir brutalt stukket ned. Søsteren og kjæresten hennes engasjerer en forsikringsagent til å finne Marion. Da også han forsvinner, begir de seg selv av gårde til Bates Motell.
Dusjscenen i Psycho er blant de mest kjente filmsekvensene i historien. Innspillingen av scenen tok en uke, og den ble filmet fra over femti ulike vinkler. Ikke en kniv eller brystvorte er å se, allikevel er uhyggen så sterk at selv i dag evner scenen å gi en dusjelsker vannskrekk. Mange hevder at Psyhco er den beste skrekkfilmen som noen sinne er laget. Tilskueren forvirres, føres bak lyset og blir selv instruert av regissøren. Hitchcock opererer med stadige forventningsbrudd i forhold til identifikasjon og handlingsforløp. Marion er både heltinne og hovedperson, noe som gjør det merkelig at Hitchcock lar henne dø så tidlig i filmen. Dette gjør at sympatien vår veksler mellom karakterene, noe som utgjør en vesentlig del av spenningsmomentet.
I et berømt intervju gjort av den franske filmskaperen François Truffaut, bekrefter Hitchcock sin tilfredsstillelse ved å fremkalle en massereaksjon hos publikum: "Det dreide seg ikke om et budskap som skulle gripe publikum. Det var ikke tale om de store skuespillerprestasjonene, og det var heller ikke begeistringen for romanen som skapte reaksjonene. Publikum var grepet av "ren film", derfor er jeg stolt av det faktum at Psycho mer enn noen annen av mine produksjoner tilhører filmkunsten."
Tittelen Psycho er en henvisning til psykopatbegrepet, som stod sentralt i Robert Blochs roman. Filmen, så vel som romanen, gir publikum en potensiell terapeutisk opplevelse idet vi blir tatt med på forløpet i en psykoanalyse. Dramatisk musikk og heftige lydeffekter gjør Psycho til en komplett skrekkfilmopplevelse.