"Kampen om tungtvannet", regi Titus Vibe-Müller og Jean Dréville, Norge 1948

Den mest kjente sabotasjeaksjonen gjennomført på norsk jord fant sted da den norske motstandsgruppen kompani Linge sprengte tungtvannsfabrikken på Vemork i februar 1943. I Kampen om tungtvannet nøstes denne fascinerende historien opp fra begynnelsen. Utgangspunktet er oppdagelsen av tungtvannets betydning som katalysator i fisjon av uran ved Collége de France i Paris i 1939. De franske myndighetene bestilte 200 liter av den dyrebare væsken, som ble produsert ved kraftstasjonen på Vemork i Telemark. Da tyskerne fikk snusen i denne handelen forsøkte de med alle midler å få fingrene i forsendelsen, men uten å lykkes. Først etter invasjonen av Norge 9. april 1940 fikk tyskerne direkte tilgang til tungtvannsfabrikken på Vemork. De mangedoblet produksjonen for å lage nok til eksperimentene med atomenergi som foregikk i Tyskland. Tilgangen på tungtvann ble ansett som en avgjørende faktor for hvem som ville få overtaket i krigens tidlige fase, og ble gitt høyeste prioritet også av de allierte. Kampen om tungtvannet legger på ingen måte skjul på hvilken betydning aksjonen hadde, og er satt sammen mer som en rekonstruksjon av en faktisk hendelse enn en ordinær spillefilm. Filmen ble laget bare tre år etter krigens slutt, og flere av de sentrale aktørene fra operasjonen er med og spiller seg selv. Historien fortelles av en Filmavisen-lignende fortellerstemme, og actionsekvensene er bare tidvis brutt opp av korte dialogscener med utbrudd av typen "fanden, fortsatt tåke", klipt sammen med arkivmateriale der det passer inn. Den første aksjonen mot fabrikken ble gjennomført mot slutten av 1942, men mislykkedes da de engelske flyene ble skutt ned mens de lette etter landingslysene i den tette tåken. De norske troppene som skulle legge til rette for de engelske soldatene ble tvunget til å forbli i skjul på vidda, og livnærte seg av det de kom over (reinlav) mens de gjemte seg for tyskerne og ventet på signal fra London. I mellomtiden lå kompani Linge i hardtrening i Skottland, og forberedte seg på et regelrett commando-raid; etter det feilslåtte første forsøket hadde det tyske vaktholdet økt betraktelig, og bare en liten gruppe spesialtrente menn ville kunne utføre det ekstremt risikable oppdraget. På nyåret i 1943 møttes de to norske troppene midt oppe på vidda, snek seg ubemerket inn på fabrikken og fikk detonert sprengstoffet. Aksjonen satte de tyske eksperimentene med atomvåpen flere måneder tilbake, og presenteres i filmen – ikke uten en viss sannhetsgehalt - som et av de sentrale vendepunktene i krigen. Kampen om tungtvannet er en knakende god actionfilm i seg selv, men er først og fremst viktig fordi den dokumenterer en av de største heltedådene i Norges 100 år som selvstendig nasjon.