Harold & Maude. Regi: Hal Ashby, USA, 1971. Manus: Colin Higgins. Foto: John A. Alonzo. Musikk: Cat Stevens. Medv: Ruth Gordon, Bud Corth, Vivian Pickles, Cyril Cusack m.fl. 35 mm, farger, 1 t 32 min.
Harold & Maude
Vi ledes inn i et dunkelt, eksklusivt innredet rom. En ung mann gjør rolig unna forberedelsene til å henge seg. Han skriver avskjedsbrev og retter på skjorten før han legger løkken om halsen. Moren kommer inn for å ta en telefon, og mens den unge mannen Harold henger og raller i tauet, opplyser moren ham om at de får gjester til middag "...and please try and be a little more vivacious".
Harold er besatt av døden. Han iscenesetter hyppige selvmord for sin rike marmorstatue av en mor. Han kjører omkring i en svart likbil og får kick av å gå i begravelser. Det er her han møter Maude på nærmere 80 år. Hun deler hans store interesse for døden, men har en helt annen innfallsvinkel. Maude elsker livet og ser på døden som en del av kretsløpet. "The earth is my body, my head is in the stars!” Maude bor i en utrangert togvogn og bruker tiden sin til å stå aktmodell, male og finne opp innretninger som man kan lukte snø i. I møtet med denne kompromissløse livslysten livner Harold gradvis til.
Hva er Harold & Maude? Et moderne eventyr? En politisk satire? En både klassisk og skrudd kjærlighetshistorie? Ikke lett å si, for Harold & Maude har en stemning og en tone som ikke ligner så mye annet vi har sett. Vi får beskrevet utviklingen av et kjærlighetsforhold mellom en 20 år gammel gutt på vei til å bli mann og en 80 år ung kvinne. Med største naturlighet, lekenhet og taktfullhet beskrives kjærligheten dem imellom. De opplever ting sammen; stjeler biler, planter om trær, spiller banjo, røyker opium og drar på piknik på høggerier. Harold får del i Maudes energi og livsvisdom, mens den fysiske kjærligheten foregår off-screen. Regissør Hal Ashby har fortalt at han spilte inn en intim sengescene mellom de to, men at produksjonsselskapet Paramount klippet den vekk fordi den var for sterk. Paramount var i det hele tatt svært redd for at filmen ville vekke en storm av avsky over hele USA. I bladet Variety stod det da også i forhåndskritikken: "Harold & Maude er like lystig som et brennende barnehjem". Vi er enige, men Hal Ashby skal ha kreditt for å vise at også brennende barnehjem kan være morsomme. Filmen ble en kjempesuksess. Den ble en cause célèbre i studentmiljøene og en av 70-årenes store kultfilmer, i ordets rette forstand.
Regissør Hal Ashby er ikke blant kanonene i amerikansk 1970-tallsfilm, til det er han muligens for sær. Den kokainsnortende mormoneren fra Utah var lenge en av Hollywodds beste klippere. Som regissør ble kjennetegnet hans velspilte, intelligente, humane, velklippede og noen ganger litt vindskeive filmer. Harold & Maude er utvilsomt blant hans beste prestasjoner, og er en av de særeste og svarteste komediene som kom ut av det nye Hollywood på 1970-tallet.