"Chinatown", Roman Polanski USA 1974

Chinatown. Regi: Roman Polanski, USA, 1974. Manus: Robert Towne. Foto: John Alonzo. Musikk: Jerry Goldsmith. Medv: Jack Nicholson, Faye Dunaway, John Houston, John Hillerman m.fl. 35 mm, farger, 2 t 11 min. Chinatown Vi befinner oss i Los Angeles i 1937. Mr. Gittes, eks-politimann, nå privatdetektiv med utroskap som spesialfelt, blir involvert i en komplisert korrupsjonssak. Denne viser seg etter hvert å ha mange samfunnsmessige forgreininger med utgangspunkt i millionæren Noah Cross' manipulasjon med byens drikkevannsforsyning. Da Gittes snuser seg frem til åstedet der lederen for Los Angeles’ vannverk ble myrdet, får han nesen sin kuttet opp med kniv. Polanskis cameo - "the man with the knife" - står for en av filmens få, men svært virkningsfulle, voldsscener. Den lille mannen vifter med en kniv under Gittes’ detektiv-nese: "You’re a very nosy fellow, kitty cat. Want to guess what happen to nosy fellows? They lose their noses." Selv ikke den store, hvite nesebandasjen kan imidlertid stoppe Gittes fra å grave i de skitne intrigene. Med Chinatown fikk den amerikanske detektiv-filmen sin renessanse. Polanski følger de formelle kjennetegnene en film noir skal ha. Samtidig utfyller Polanski de stiliserte rollene med psykologisk flerdimensjonale personer. Under en tilsynelatende enkel intrige, utspilles et komplekst, menneskelig drama. Hovedpersonen Jake Gittes, i Jack Nicholsons skikkelse, blir mer enn bare "another fast talking, hard drinking private eye". Faye Dunaway gjør rollen som femme fatal så stilfult at hun vekker minner om film noirs gullalder. Chinatown har blitt utropt til en av de fortellerteknisk beste amerikanske filmene på 1970-tallet. Kombinasjonen av Polanskis håndverkmessige dyktighet og Robert Townes Oscar-vinnende manus, har skapt det som etter hvert er blitt en klassiker. Townes' manus fremheves gjerne som eksempel på eminent dramaturgi med dets originale vendinger og overraskende avsløringer. Og med det vide cinemascope-formatet får man virkelig innblikk i den gjennomførte iscenesettelsen og scenografien. Filmen er bevisst holdt i en monokromatisk fargeskala, vel i tråd med dens dystre tema. Chinatown var en av de første filmene i bølgen som ble kjent under betegnelsen neo noir, og beviste at en film ikke behøver å være i sort/hvitt for å få frem den rette noirstemningen.