Withnail og Jeg, av Bruce Robinson

Withnail og jeg Why has my head gone numb? I must have some booze. I demand to have some booze! Withnail og jeg er fyllefilmen som overgår alle andre fyllefilmer. Karakterene, stemningen og den sitatvennlige replikkvekslingen gjør dette til filmen folk ser 20 ganger og så oppsøker atter en gang. Den handler om de to arbeidsløse skuespillerne Withnail og Marwood (som kun omtales som "I" i filmen) i London på slutten av 1960-tallet. Leiligheten deres står av gammel vane og de er redd det bor ukjente livsformer i oppvasken deres, men de to kameratene er ikke innstilt på å gjøre det noe bedre. Det eneste høydepunktet i livet, er å hente arbeidsledighetstrygden for å investere i vin, røyk og dop. Etter en voldsom nedtur bestemmer de seg for å rømme byen. De låner hytta til Withnails homofile onkel, og etter en biltur fra helvete, kommer de frem til en hytte uten vann, strøm eller mat. Tingene blir ikke bedre av en overkåt okse, en psykopatisk krypskytter med en levende ål i buksa og landsbygda lever ikke opp til all bonderomantikken. Virkelig ille blir det likevel når den overvektige onkel Monty dukker opp nyforelsket i Marwood. Withnail og jeg er et komisk kammerspill om vennskapet mellom to mennesker som har ganske lite til felles. Withnail er en selvopptatt snobbete slabbedask som er mest opptatt av å få tak i vin og være dandy. Marwood er en beskjeden, nervøs og følsom mann som egentlig vil ut av livsstilen som mislykket forfyllet skuespiller. Filmen skildrer et vennskap hvor det ikke alltid går like bra, men hvor man er villig til å ofre seg for å redde den andre. Skuespillerprestasjonene er så gode at man skulle tro de aldri hadde gjort noe annet en å bruke dop og prate dritt. Richard E. Grant som spiller Withnail, er allergisk mot alkohol, likevel spiller han så bra full at han slår de ekte drankerene på Garage en fredagskveld. Den fantastisk morsomme dialogen, som fans over hele verden har lært seg utenat, veier opp for de små tekniske feil som finnes. Soundtracket, med sin bruk av Beatles, Hendrix, svisker fra 1920-tallet og egenkomponert "tivolimusikk" er også en øyeblikkelig klassiker, men så er jo George Harrison produsent. Regissøren Bruce Robinson har selv bakgrunn som skuespiller både innen film og teater. Hans store gjennombrudd kom som manusforfatter med The Killing Fields (1984). Withnail og jeg er basert på regissørens egne opplevelser fra tiden han bodde sammen med en annen skuespiller som drakk og røykte seg i hjel. Filmen er en kultkomedie i sin rette forstand, og trenger du en film å sitere hemningsløst fra er Withnail og jeg den rette plassen å starte.