Begjærets Dunkle Mål, av Luis Buñuel

Begjærets dunkle mål Begjærets dunkle mål ble Buñuels siste film, produsert da han var 77 år gammel. Den er basert på Pierre Louÿs’ roman "La Femme et le Patin" fra 1898. Denne romanen er blitt filmatisert flere ganger, blant annet av Josef von Sternberg i 1935. Denne filmatiseringen, The Devil is a Woman (Cin, h-02) hadde Marlene Dietrich i hovedrollen. Romanen handler om en respektabel herremann. Han gir opp alt for sin altoppslukende kjærlighet til en kvinne som skifter mellom å være søt og uskyldig, hjerteløs og syndig. Buñuels versjon er en mesterlig farse som oppsummerer hans livslange interesse for frustrasjoner og fetisjer. Buñuel regisserte over tretti filmer, og mange er surrealistiske mesterverk av ypperste klasse. Det er vanskelig å rettferdiggjøre hans filmer skriftlig, de må helst oppleves. I Begjærest dunkle mål møter vi Mathieu og hans tjenestepike Conchita. De lever i en korrumpert og dekadent verden befolket av terrorister og ransmenn. Mathieu har vokst opp i et beskyttet overklassemiljø hvor alt kan kjøpes for penger. Han faller pladask for Conchita mens hun på sin side nekter å "kjøpes som et annet møbel". Avvisningen er derimot ikke helt bastant. Hun elsker Mathieu, men vil ikke gå til sengs med ham. Hun frykter at han ikke vil elske henne mer. Conchita har Mathieu dinglende etter lillefingeren, hun flørter og frister for så å bli totalt avvisende. Mathieu blir stadig mer frustrert. Han frykter at besettelsen av Conchita vil lamme ham. Denne hjelpeløse tilstanden vil føre ham ut i ytterste fornedring. Buñuel er en leken mann som liker å spille sine tilskuere et puss eller tre. I Begjærets dunkle mål lar han Conchita spilles av to ulike skuespillerinner, som helt vilkårlig veksler mellom scenene. Vi får aldri vite om Conchita virkelig elsker Mathieu, eller om hun bare er en hjerteløs fristerinne som kynisk bruker sitt vakre ansikt for å oppnå det hun vil. Historien fortelles av Mathieu, som beretter om hendelsene til en gruppe fremmede mennesker i en togkupé. Begjærets dunkle mål, er som tittelen tilsier, en meget erotisk film. Ikke noe surrealisme ute å går her, i den grad begjær kan beskyldes for å være realistisk.