Dagens Skjønnhet, av Luis Buñuel

Dagens skjønnhet Med sin utsøkte fotografering, sine høstfarger og elegante miljøer, er Dagens skjønnhet utvilsomt en av Buñuels vakreste filmer. I åpningsscenen blir en ung kvinne trukket ut fra en vogn av to uniformerte tjenere. De binder, pisker og voldtar henne, det hele på ordre fra en mann som taust overvåker det som finner sted. Handlingen flyttes så plutselig til en moderne, parisisk leilighet, der kvinnen og mannen nå sitter overfor hverandre – de er et ungt og tilsynelatende lykkelig ektepar. Vi merker likevel at noe ulmer under den harmoniske overflaten. Mannen klager på ekteskapets mangel på seksuelt samliv. Kvinnen, på sin side, hører stadig historier om kvinner som har latt seg lokke inn i prostitusjon. Hun utvikler en stadig større fascinasjon for temaet, og snart følger vi henne til et bordell. Der skal hun tilbringe ettermiddagene som "Dagens skjønnhet", navnet på en blomst som kun blomstrer om dagen. Til tross for enkelte forvirrende elementer, noen som regissøren selv ikke har kunnet gjøre rede for, er Dagens skjønnhet blant Buñuels mest tilgjengelige filmer. Innslagene av surrealisme er tonet ned, og inngår i en logisk sammenheng i filmens univers: som dagdrømmene til den unge kvinnen. Vi antar at åpningsscenen er hennes seksuelle fantasi, en fantasi som blir mer og mer grotesk idet den settes i kontrast til ekteparets platoniske samliv. Gradvis får publikum også problemer med å skille fantasiene fra virkeligheten. Er det bordellet som er kvinnens virkelige hverdag, eller er hele handlingen i filmen bare en drøm? Dagens skjønnhet er en av tidenes mest kjente erotiske filmer, og en av sekstitallets siste før den midlertidige oppmykningen av sensurlovgivningen resulterte i en rekke mer eksplisitte skildringer av seksualitet. Buñuel selv beskrev Dagens skjønnhet som pornografisk, selv om den ikke inneholder en eneste sex-scene; det er fantasiens erotiske liv som utforskes. Den unge kvinnen framstår som lykkeligere og sunnere jo lenger ut i filmen vi kommer, som om hennes masochistiske opplevelser og fantasier styrker henne, snarere enn å svekke henne. Dagens skjønnhet er basert på Joseph Kessels roman med samme navn. I selvbiografien sin sier Buñuel at han syntes romanen var unødig melodramatisk, men at den kvinnelige protagonistens masochistiske fantasier var en glimrende anledning for ham til å utlevere borgerskapets seksuelle perversjoner.