Film

Skuespillernes Reise, av Théo Angelopoulos

Skuespillernes reise Skuespillernes reise blir regnet som et episk mesterverk i filmhistorien. Den er andre del av Angelopoulos’ historie-trilogi som også utgjør Dager fra ’36 og Jegerne (se egne omtaler). Filmens handling er lagt til årene mellom 1939 og 1952, og har et historisk rammeverk som inkluderer Metaxas før-monarkiske diktatur (1936- 1941), den tyske okkupasjonen av Athen (1941 og 1944), og til sist den greske borgerkrigen (1944-1949). Filmen utdyper videre det klassiske migrasjonstemaet regissøren begynte å utforske i sin debutfilm Rekonstruksjon (se egen omtale). En kjedelig, uttrykksløs teatertrupp ankommer en nesten tom togstasjon i en gresk landsby. De omreisende skuespillerne har kommet til byen for å spille et folkelig, idyllisk hyrdespill med tittelen "Hyrdinnen Golpho". Skuespillerne virker vanskelige å skille fra hverandre, og bare navnene hentet fra Aiskylos Orestien-trilogi gir oss en pekepinn om deres egentlige karakter. Agamemnon, Klytamneistra, Orestes og Elektra er noen av dem. Agamemnon var ifølge greske sagn herskeren av Mykenai. Han dro sammen med andre greske høvdinger for å redde sin brors kone Helena, som var bortført av den trojanske kongesønn Paris. Han erobret Troja etter ti års kamp, men ble drept av sin kone Klytamneistra og hennes elsker da han vendte hjem. Agamemnon ble hevnet av sin sønn Orestes og sin datter Elektra. Gjennom filmen prøver teatertruppen gjentatte ganger å fremføre hyrdespillet i forskjellige landsbyer, men blir stadig vekk avbrutt av flyangrep, arrestasjoner, geværskudd og mord. Selv reiseruten deres blir en prøvelse: De kommer over kroppene til henrettede rebeller, blir holdt tilbake av allierte tropper som hovent krever å bli underholdt, og blir forsøkt rekruttert av sine landsmenn til å lete etter opprørske partisaner som gjemmer seg i skogen. Billedlig er de reisende skuespillerne flyktige, anonyme statister i sitt lands uløste historie. De er flyktninger i sitt eget land, evig dømte til å vandre uten mål i et ugjestmildt og turbulent landskap uten å noen sinne kunne vende hjem. I Skuespillernes reise tegner Angelopoulos et brutalt, kaldt og tragisk portrett av den greske folkesjelens oppløsning. Gjennom fravær av nærbilder skaper regissøren en distanse til karakterene, som igjen uttrykker deres betydningsløshet som tilbakeholdne, perifere vitner til sitt hjemlands uroligheter. Skuespillernes følelseskalde, bysantinske framtreden kan minne om det tause uttrykket man ofte finner hos karakterene i Robert Bressons filmer. De manifesterer ikke bare de herjede, greske utkantlandsbyene, men også den emosjonelle prisen man må betale for volden som virker uten ende.
Tilbake til programmet

Billetter til arrangementer på USF kjøpes på forsalg eller i døren. Se informasjon i oppføringene til det enkelte arrangement. Bevegelseshemmede har egne parkeringsplasser foran bygningen og enkel adkomst til alle scenene. USF Verftet har ikke ansvar for salg eller refundering av billetter eller programendringer som arrangør gjør.