Shadows av John Cassavetes

Shadows John Cassavetes' utsøkte debutfilm tar oss med til femtitallets New York og bohemlivet til en afroamerikansk familie. Handlingen kretser rundt tre søsken bosatt på Manhattan. Lelia er strålende vakker og lys i huden. Hennes romantiske forviklinger danner filmens emosjonelle sentrum. Lelia har to beilere, den ene kjenner til hennes etniske opprinnelse, den andre ikke. Det gryende forholdet til den uvitende Tony kompliseres når han, ved et møte med broren Hugh, får vite at hun er afroamerikaner. Hennes to brødre forsøker å støtte henne, men de har selv en hverdag preget av store utfordringer. Den James Dean–aktige Ben er tilsvarende lyshudet. Han har ingen store mål i livet, og er misfornøyd og forvirret. Hugh er mørkere enn de andre, og har flere sider som skiller ham fra sine søsken. Hugh er eldst, noe bitter, og kjemper for å opprettholde troen på sin karriere som nattklubbsanger. Historien beveger seg frem og tilbake mellom de tre, og stiller spørsmål om familiens rolle. Kan vennskapet mellom de tre lindre Leilas sorg, gi Ben en følelse av mening og Hugh troen tilbake? Shadows har mye til felles med Godards samtidige Til siste åndedrag (1959, Cin v-04). Cassavetes deler nybølgeregissørenes radikale entusiasme for det improviserte filmuttrykket, der ikke- profesjonelle agerte for håndholdt kamera og innspillingsbudsjettet var beskjedent. Men Cassavetes delte ikke franskmennenes syn på filmskaperen som auteur, en filmkunstner som skulle kontrollere alle ledd i produksjonen. Cassavetes var selv skuespiller og hans hovedfokus var filmens karakterer. Filmene har ikke Godards metaaspekt som skulle bevise deres kunstferdighet og påminne tilskueren om den regjerende regissøren. I tråd med dette fremstår handlingen i Shadows som lite dramatisert, og mangler en tydelig begynnelse og slutt. Det er ikke plotet som er viktigst, men karakterenes følelser, holdninger og reaksjoner. Cassavetes og hans skuespillere har således skapt et filmuttrykk i tråd med Siegfried Kracauers begrep om en "kamera- virkelighet" - en film som ikke baserer seg på etablerte litterære eller dramatiske prinsipper. Det var viktig for regissøren å fremme det improvisatoriske ved filmen, og Shadows ble avslutningsvis tillagt en forklaring: "The film you have just seen is an improvisation." Denne påstanden er siden blitt moderert. Filmen er i stor grad basert på det manuset Cassavetes og Robert Alan Aurthur utformet på bakgrunn av improvisasjonsøvelsene regissøren utførte med skuespillerne. Ren improvisasjon eller ikke, beatregissøren Cassavetes er en tenker av sin tid. Han gir de sosiale konvensjonene og rollene skylden for at menneskers frihetsfølelse blir begrenset. Cassavetes ønsker å vise at livet kan være mer enn bare maskerade og skyggespill.