Paraplyene i Cherbourg av Jaques Demys

Paraplyene i Cherbourg Paraplyene i Cherbourg har den perfekte blanding av den lekenhet, skjønnhet og lidenskap som enhver musikal streber etter. Filmen utspiller seg i den franske havnebyen Cherbourg hvor Geneviève, en slående vakker 17-åring, arbeider i sin mors paraplybutikk. Hun er stormende forelsket i Guy, som jobber ved et bilverksted. De sverger hverandre evig kjærlighet og ønsker å gifte seg, men krigen i Algerie er på trappene og Guy må inn i militæret. I avskjedens bittersøte time blir Geneviève gravid. Mens den uvitende barnefaren er borte i krigen, frir en rik diamanthandler til den vordende mor, og sier seg villig til å oppfostre barnet som sitt eget. Genevièves mor presser henne til å akseptere tilbudet og de nygifte flytter til Paris. Men snart vender Guy tilbake til Cherbourg. Paraplyene i Cherbourg trollbandt publikum ved filmfestivalen i Cannes i 1964 og vant den prestisjetunge Gullpalmen. Filmen forfører oss med vakre farger, Cathrine Deneuve, og dialogen som i sin helhet blir sunget. Den konstante bakgrunnsmusikken virker hypnotiserende og drar oss stadig dypere inn i den ulykkelige kjærlighetshistorien. Deler av byen ble malt om og skuespillernes klær ble avstemt i forhold til omgivelsene for å skape den rette stemningen. Komponisten Michel Legrand hadde laget musikk til Demys to tidligere spillefilmer Lola (1961) og La Baie des anges (1963). I tillegg har han laget musikk til filmer av Marcel Carné, Jean-Luc Godard og Agnès Varda, Demys kone. Legrand og Demy arbeidet i ett år før innspillingen begynte og skapte en uforglemmelig og lett gjenkjennelig blanding av jazz og ballader. Et lite skår i gleden er at verken Catherine Deneuve, Nino Castelnuovo eller noen av de andre skuespillerne hadde noen spesielt fremragende sangstemmer, så filmen ble dubbet av profesjonelle sangere. Noen vil kanskje ikke kalle Paraplyene i Cherbourg en ordentlig musikal, da all dialog blir sunget. Enten du kaller filmen en musikal eller en operette, vil Paraplyene i Cherbourg få deg til å forlate kinosalen med en følelse av å ha hjertet i halsen. Filmen blir likevel aldri for sentimental selv om den har en gjennomgående stemning preget av ulykkelig kjærlighet.