La Vérité, Henri-Georges Clouzot, Frankrike/Italia 1960

La Vérité Til tross for hennes fantastisk fruktbare samarbeid med Jean-Luc Godard og Roger Vadim, hevdes det at Brigitte Bardot i La Vérité gjør sin beste rolle noensinne. En aldri så liten porsjon av denne bragden skal imidlertid tilskrives Clouzot – for det ryktes at han særlig i denne filmen var meget hardhendt i håndteringen av skuespillerne, nettopp for å få frem i dem de ekstreme følelsene og det uttrykket han ville ha. Bardot spiller Dominique, som lever et promiskuøst og målløst liv i Latinerkvarteret. Søsteren Annie derimot, er en respektabel og begavet musikkstudent. Dominique forelsker seg i søsterens kjæreste, musikeren Gilbert, men etter at de to har hatt et forhold, fortsetter hun jakten på nye menn. En dag får hun imidlertid vite at Annie og Gilbert har forlovet seg, og det går opp for henne at han er den eneste hun noensinne har elsket. Når hun konfronterer ham med dette blir hun avvist, og når hun hevder hun vil ta selvmord, ler han det hele bort som tøv. Det finnes bare én utvei: han må drepes, og Dominique må utføre dette klassiske kjærlighetsdrap. Forut for scenen der kjærlighetsdrapet finner sted, sies det at Clouzot drakk Bardot sørpe full, for så å slå henne flere ganger i ansiktet. Umiddelbart etter snudde han kameraet mot henne, og det uhemmede raserianfallet som utspant seg var akkurat det han ville ha i scenen. Spørsmålet som stilles i filmen er hvorvidt det franske rettssystemet, og til en viss grad også publikum, vil forstå motivene og sannheten bak Dominiques desperate handling. Hver gang man ser en Clouzot-film, kan man finne stadig nye og forbausende røde tråder til store deler av hans filmografi. Politiske subtekster og noir-elementer er åpenbare. Et enda mer interessant fenomen, noe som kanskje gjorde at han så til de grader lyktes i å portrettere Picasso og hans kunstneriske visjon i La Mystère Picasso (se egen omtale), er koblingen av fiktive og virkelige elementer. Det er eksempelvis konstruksjonen av en fiktiv historie for å kommentere den virkelige historien i Le Corbeau (se egen omtale) – nazistenes okkupasjon av Frankrike og Gestapos forhørsmetoder kritiseres via historien om anonyme brev inneholdende angiveri av navngitte landsbybeboeres utroskap, aborter og lignende. I La Vérité benyttes den samme teknikken da historien om Dominique kan leses som historien om den offentlige figuren Bardot, og hennes kamp for å bli tatt på alvor – kampen for å bli trodd når sannheten fortelles.