Miller's Crossing, Joel Coen, USA 1990

Miller's Crossing I en amerikansk by på østkysten oppstår det komplikasjoner i underverdenen i forbudstiden. Rivaliserende irske, jødiske og italienske mafiagjenger kjemper om å kontrollere byens politikorps, politikere og øvrige kriminelle. Johnny Caspar er blant de sistnevnte. Han begynner å se seg lei av at den jødiske bookmakeren Bernie beveger seg stadig lenger inn på hans enemerker. Han oppsøker derfor byens overhode, Leo, for å be om lov til å likvidere problemet sitt. Leo på sin side er forelsket i Bernies søster og vil ikke etterkomme Johnnys ønske. Resultatet blir løgn, forræderi, misforståelser og mord. I rekken av pastisjer over gangsterdrama er Miller’s Crossing en av de fremste. Tema som vennskap, svik og lojalitet veves sammen til en uforutsigbar og meget intrikat historie som er sterkt inspirert av Dashiell Hammets hardkokte romaner. Replikkene er hardtslående og knappe. Miljøet er grotesk inntil det uvirkelige. Byen handlingen er lagt til virker fullstendig tom for «vanlige» mennesker, alle er på en eller annen måte knyttet til en av forbryterfraksjonene. Sammen med en scenografi som helt er holdt i jordfarger, gir dette følelsen av å ha havnet i en fremmed verden. Filmen er en nytelse for øyet, og dramaturgien og estetikken er perfekt utført av henholdsvis filmmakerne og skuespillerne. Utad ligner filmen en arketypisk gangsterfilm med sin plettfrie parade av genrens ikoner: bløte hatter, flammende maskinpistoler og livvakter store som gorillaer. Går man imidlertid under denne polerte overflaten, finnes det tematiske brudd som avslører et mer coensk særpreg. Gangsterfilmens klassiske verdier som etnisk tilhørighet, familie, suksess og materiell velstand fremstår nærmest som ironisk staffasje, og det er ingen "forbrytelser lønner seg ikke"-moral i Miller’s Crossing. Filmen utgjør et moralsk vakuum. Loven og dens utøvere er til for å bli manipulert og ingen vet egentlig hva de kjemper og dør for. I den klassiske gangsterfilmen kjemper helten seg opp fra slummen. Hensikten, velstand for ham selv og hans familie, helliger middelet: vold. I Miller’s Crossing er helten en byråkratisk manipulator som nødig tyr til vold, og som deltar i spillet om kontroll for spillets egen skyld.