DUNE
Det er år 10.191. Det kjente universet er styrt av Pashadar Keiser Shadam den fjerde. Det mest kostbare stoffet i universet er krydderet melange. Krydderet forlenger livet, utvider bevisstheten og er essensielt ved romreiser. Melange utvinnes på ørkenplaneten Arrakis, også kjent som Dune, hjem til de gigantiske sandormene og til det mystiske folkeslaget fremenene. Keiseren overdrar krydderutvinningen fra Huset Harkonnen, styrt av Baron Harkonnen og hans to idiotiske nevøer, til Huset Atreides, styrt av Hertug Leto og hans konkubine Lady Jessica, medlem av den telepatiske søsterorden Bene Geserit. Det hertugen ikke vet er at overdragelsen er en felle for å styrte Huset Atreides. Legenden forteller om Kwisatz Haderaks komme, en messiansk figur Bene Geserit har manipulert blodlinjer for å produsere, hittil uten hell. Kan Hertug Leto og Lady Jessicas sønn bringe legenden til live? Hans egenskaper tyder på at han er mer enn menneske.
Dune er basert på Frank Herberts bestselger ved samme navn. Herbert blir fremdeles sett på som en Tolkien av sin genre. For Lynch skulle arbeidet med filmen utvikle seg til et mareritt. Med forventninger fra produsenten han verken kunne eller ønsket å innfri, ble Dune den største floppen i karrieren hans. Skulle han muligens likevel ha takket ja til å regissere Return of the Jedi (1983)? Fram til den dag i dag unngår Lynch å snakke om Dune, men til tross for at enkelte kaller filmen en pretensiøs og langdryg affære har dette aldri vært til hinder for at den bygget seg opp en entusiastisk tilhengerskare.
Dune er en blendende vakker film. Lynch fant inspirasjon til filmens visuelle uttrykk under en reise til Venezia. Renessanseinspirerte kulisser skulle bli nøkkelen til å representere romanens føydale samfunn på lerretet heller enn å gjøre fortellingens politikk mer eksplisitt. Jobben med å gjøre dette mulig ble gitt til Tony Masters og Ron Miller, som begge hadde jobbet med Stanley Kubrics 2001- En romodyssé (1968, Cin v-02). Masters settdesign er viktig for filmens helhetlige uttrykk, og omfatter vidt forskjellige miljøer som Huset Atreides rike treteksturer på Caladan, fremenenes underjordiske verden, Huset Harkonnens industrialiserte dystopi og Dunes sanddekkede ødeland. Hver og en av dem representerer en verden for seg, noe filmens design understreker. Huset Harkonnen og Huset Atreides grunnleggende forskjellighet gir inntrykk av de ikke er av den samme verden, men at deres skjebner bare er vevd sammen gjennom gruvedriften for å finne universets mest verdifulle stoff: melange.
Vi føyer også til at Dune vises i bredfilmformatet 70 mm. Knivskarpe bilder og varm lyd gjør da denne storslåtte filmen enda litt større. Ikke siden 1995 har det vært mulig å oppleve dette formatet i Bergen!