C’est de l’art
Opprinnelsen til C’est de l’art var som del av en serie kortfilmer Coulibeuf gjorde under paraplyen "Le Temps de voir" i 1991-92. Coulibeuf regner disse tolv filmene som et forarbeid, og at de har funnet sin endelige form i C’est de l’art.
Igjen er det prosesser Coulibeuf er fascinert av. Med det utgangspunkt å følge forskjellige kunstnere i deres arbeid, vil han finne et tverrkunstnerlig, audiovisuelt språk som definerer skapelsen av moderne kunst.
Et spesielt trekk ved filmen er en horisontal tilnærming til objektene. Det er ikke noe hierarkisk prinsipp, med en fortellerstemme eller karakterer som fremstår som mer viktige enn de andre. Alle kunstnerne er sidestilte, og deres arbeidsprosesser like viktige for vår endelige forståelse. En slik kollektiv hovedperson underbygger Coulibeufs mål om å skape en stor, åpen dynamisk form, der alt er i kontinuerlig metamorfose takket være kinopublikummets aktive blikk.