The Stepford Wives, Bryan Forbes, USA 1974

THE STEPFORD WIVES Velkommen til den perfekte hustruverden, hvor begrepet «støv på hjernen» har større rekkevidde enn man skulle ane. Gjennom sin bearbeidelse av Ira Levines roman «The Stepford Wives» (som også skrev «Rosemary’s Baby»), introduserer William Goldman oss for kva som kanskje kan være mange menns drøm. Historien fortelles gjennom Joanna, som flytter til Stepford fordi mannen Walter har fått en jobb der. Joanna tror ikke hun kan bli lykkelig av å vie sitt liv til husarbeid, og går derfor med ambisjoner om å skaffe seg en karriere som fotograf. Dette synspunktet på egen velferd har liten gjennomslags-kraft blant de andre Stepfordfruene, og hun får problemer med å tilpasse seg i nabolaget. Walter derimot, glir fort inn i mannsmiljøet, og blir tilbudt et medlemsskap i Stepfords eksklusive, og høyst hemmelige herreklubb. Etter hvert forstår Joanna at ikke alt er som det skal være. Kvinnene er for «perfekte», og de som ikke er det forandrer seg og blir det. De får plutselig fantastiske kropper, samtidig som de mister sin personlighet. Når Joanna omsider får en mistanke om hva som skjer, betror hun seg til Walter. Det hun ikke vet er at hennes egen Walter er godt informert om hva som foregår... På denne måten utvikler filmen seg etter hvert til å bli litt av en science fiction skrekkfilm, med klare referanser til blant annet Invasion of the Body Snatchers (1956, Cin h-97). Det som for noen muligens kan virke som en drøm, får snart formen av et mareritt. Og når den hitchcockske vrien trer i kraft på slutten og historien vendes, får filmen full score på skrekkskalaen. Ved å presentere oss for en tilsynelatende velfungerende verden, hvor det likevel er noe som skurrer, uten at man kan sette fingeren på nøyaktig hva, havner vi i dilemmaet til hovedpersonen: Er det oss det er noe galt med, eller er det omverden? Her tror jeg vi trygt kan slå fast at det er omverden som ikke er så velfungerende som overflaten skulle tilsi. Da filmen kom på 70-tallet var det mange feminister som ikke var begeistret for den. De mente at filmen fremstilte kvinner slik en manns fantasi ville ha dem – evig vaskende og alltid klar til å hoppe i køya ved mannens behov. I retrospekt kan filmen virke litt utgått på dato, og de mange referansene til kvinnekampen kan virke litt passé. Men om man vrir litt på det, så kan man kanskje se på filmen som et bilde på hvordan datidens menn kjempet for å bevare kontrollen i et stadig mer kvinnefrigjørende samfunn, og hvordan de grep til drastiske virkemidler for å beholde sin plass på toppen av næringskjeden.